Kart over noen folkegruppers bosettingsmønster på Nordkalotten rundt år 1100.
Pilene illustrerer innvandring til Porsanger fra Nord-Finland og Nord-Sverige fra ca. 1750.
De første menneskene kom til Porsanger for mange tusen år siden. De første spor etter mennesker finner man fra 8000 år før Kristus. Dette er i eldre steinalder, i perioden til Komsakulturen (9000 - 4000 år f. kr.). Det er funnet "komsaboplasser" flere steder langs Porsangerfjorden.
Fram til 1750 var det som senere ble Porsanger kommune utelukkende omtalt som et samisk område. Rundt 1750 ble de første kvenene registrert i Porsanger. Nordmennene kom sent, og selv i folketellingen utført i 1910 var bare 261 av totalt 1926 innbyggere telt som norske. De tre "stammers" møte kan være et riktig begrep i beskrivelsen av de siste århundrers bosetting i kommunen. Her møtes samer, kvener og nordmenn.
Livnæringen har vært basert på det naturen har hatt å gi, og fisket i fjorden har alltid vært nøkkelen til overlevelse. Den var nok mye av grunnen til at både samer og kvæner tidlig bosatte seg langs fjorden. I tillegg til fisket var jordbruk og reindrift viktig. Fra 1801 til 1865 ble antallet reindriftssamer redusert fra 80 til 1. Fisket var den viktigste næringen fram til 1920, men etter dette overtok større båter utenfra. Det ble derfor mer vanlig med kombinasjonsbruk, hvor mennene dro ut på arbeid, mens kvinnene passet de få dyrene de hadde.
Krigen fikk voldsomme innvirkninger på kommunen og dens innbyggere. Under krigsårene i andre verdenskrig "huset" Porsanger på det meste 70 000 mann. Dette var både tyske soldater og russiske krigsfanger. I løpet av krigen bygde tyskerne ut store festningsverker. De anla også flyplassen der den ligger i dag. Enda finner man rester av bunkere rundt om i kommunen.
Etterkrigstiden ble en vanskelig og tøff tid for lokalbefolkningen. De første årene etter krigen var derfor preget av vanskelige levekår og gjenoppreisning med få tilgjengelige ressurser. Lakselv ble valgt som kommunesenter for området, og sentrum ble etter hvert etablert slik vi kjenner det i dag. Primærnæringene har gått jevnt tilbake, med 23 % av befolkningen sysselsatt innen denne gruppen på slutten av 1960-tallet, til under 2 % i dag.
Samfunnet i dag er endret fra naturbaserte næringsveier til mer handel og service. I dag er 82 % av befolkningen i kommunen tilknyttet handels- og servicenæringer. Lakselv er Finnmarks fjerde største handelssenter. Porsanger kommune er en typisk forsvarskommune, og mye av aktiviteten er bygget på forsvarets sterke tilstedeværelse.
Kilder:
Terje Aronsen: Kvænland og kvænene; Kvæntunet, Børselv
Arvid Petterson: Porsanger bygdebok - Bind 2 - Småfolk og drivkrefter
