Våren 2003 ble det igangsatt et prosjekt i Billefjord hvor målet var å revitalisere en sjøsamekofte for Porsanger. Revitaliseringsarbeidet ble unnfanget i forbindelse med åpningen av Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord. Det ble diskutert hva man skulle ha på seg, og slik ble det til at ivrige damer i Kolvik og omegn bygdelag satte i gang arbeidte.
Første runde av prosjektet ble støttet økonomisk av NSR (Norske samers Riksforbund). I løpet av våren ble de første utgaver av sjøsamekofter sydd av damene i bygdelaget. Dagny Larsen var den som veiledet deltakerne i kofteprosjektet, da hun hadde sydd kofter tidligere. Derfor var første runde av prosjektet et kombinert koftekurs og forprosjekt. I løpet av noen uker ble de første utkastene til sjøsamekofte for Porsanger sydd.
Prosjektgruppa har arbeidet med revitaslisering a sjøsamekofta ut fra skriftlige dokumenter og ved studier av bilder fra 1900-tallet. De viktigste kilder har vært:
- Knud Leem: Beskrivelse over Finmarkens lapper, 1767
(Faksimileutgave med etterord av Asbjørn Nesheim, København 1975)
- Ole Thomassen: Lappenes forhold, med tillegg av Peder Arild Mikalsen, Kåfjord 1999
- Nils M. Knutsen og Per Posti: La Recherche. En ekspedisjon mot nord - bilder fra Norge og Spitsbergen, 2002
- Lene Antonsen og Henrik Olsen: Sjøsamisk klesbruk i gamle lyngen. Mearrasámi bivttasvierrut boares lvgus, 1995
- Gry Fors og Ragnhild Enoksen: Vår folkedrakt. Sjøsamiske klestradisjoner, Karasjok 1991
- Hans H. Lilienskiold og O. Solberg: Finnmark omkring 1700. 2, Lilienskiold Speculum boreale 2, 1945
- Anny Haugen: Samisk husflid i Finnmark, Oslo 1987
I de skriftlige kildene har prosjektgruppa lett etter "sjøsamiske" detaljer i beskrivelser og illustrasjoner av annen samisk bekledning. Sjøsamekofta for Porsanger er med andre ord revitalisert på grunnlag av historisk koftekunnskap.
Våren 2004 ble neste runde av kofteprosjektet satt i gang med økonomisk støtte fra Finmarkku Sámi Duodji. Også denne gangen ble det sydd kofter som er blitt utarbeidet i løpet av prosjekttiden. I løpet av våren 2004 viderførte en revitaliseringsarbeidet, og dette resulterte i noen små forbedringer av de tidligere utkastene. Damemodellen fant sin form denne våren, og en ferdigstilte finpuss av kofta våren 2005.
Revitalisering av herremodellen ble påbegynt vinteren 2004/ 2005. Prosjektgruppa hadde i mellomtiden kontakt med forlaget Damm, som ville ha sjøsamekofta for Porsanger i sitt nye bokverk om bunader og samekofter i Norge. Derfor hastet det en del med å få ferdig også herremodellen. Det ble derfor til tider svært hektisk aktivitet rundt om på ungdomshuset i Áigir. Herremodellen var ferdig revitalisert til Samefolkets dag den 6. februar 2005. Da ble også sjøsamekofta vist frem for første gang.
Porsanger bibliotek hadde koftene utstilt i forbindelse med markeringen av Samefolkets dag. Det var stor interesse for utstillingen. Både skoleklasser og enkeltpersoner var innom for å ta en titt.
Direktør for Duodjeinstituhtta i Kautokeino, Inga Hermansen Hætta, kom til Porsanger for å "godkjenne" koftene, men hadde bare noen få anmerkninger når det gjaldt rent sømtekniske ting. Alt i alt virket hun svært fornøyd med arbeidet deltakerne i prosjektet hadde utført.
Kort tid etter at herrekofta var revitalisert, var det tid for forografering av koftene. Søndag den 27. februar 2005 stilte 6 voksne opp til fotografering på Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord. Nå var på en måte ringen sluttet. Fra idéen om en egen sjøsamekofte for Porsanger var blitt sådd, ble nå seks personer fotografert av Sonja Andersen på oppdrag fra Forlaget Damm. Dette var nok et stort øyeblikk for mange.
