Det har vært ei spesiell uke. Sjokk og sorg møtte oss mandag morgen med beskjeden om at en av våre ungdommer valgte å forlate oss i helga.
En omsorgsfull, inkluderende og glad gutt som betydde så mye for så mange er borte.
Min dypeste medfølelse går til familie og venner som sitter igjen med spørsmål de aldri vil få svar på. Og en sorg som aldri vil bli helt borte.
Det jeg har sett denne uka gjør meg likevel stolt. Dere har vært flinke til å ta vare på hverandre i sorgen.
Det er godt å være en del av et samfunn som stiller opp når andre trenger det.
Jeg tenker det aller viktigste fremover er å se og ta vare på hverandre.
Ta med oss alle de gode minnene.
Kjenne på egne grenser og be om hjelp om du føler verden faller sammen rundt deg.
Du trenger ikke klare alt selv.
Når flomlyset slukker og vi skal tilbake til hverdagen. Strekk ut ei hånd.
Stol alltid på at du er en del av OG betyr mye i et fellesskap.
Et fellesskap som kan skape så utrolig mye sammen om vi ser og anerkjenner hverandre.
---------------------------------------------
Tusen takk for invitasjonen til å holde tale på selveste grunnlovsdagen, også i år. Det er stas!
Dagen da frihet og demokrati ble markert med en egen lov.
Den viktigste loven i landet vårt. Grunnloven.
Mai 1814. En ny tidsæra startet i Norge, og når vi ser tilbake på historien til Norge og verden var det store ting som ble bestemt på denne maidagen i 1814.
Det var kloke folk som hadde store visjoner og ambisjoner for det som skulle utvikle seg til å bli en stolt nasjon.
I mer enn 200 år har vi feiret 17. mai, en fest som markerer frihet og demokrati. Og tenk at de fant på det, de som på 1800-tallet sørget for å lage denne unike folkefesten som samler nasjonen Norge gjennom feiring i bygd og by - og landet rundt.
I kampen om frihet og demokrati ble Norge bygget. I sterke fellesskap løftet arbeiderne seg. De ble rakere og rakere i ryggen, de som gikk veien før oss.
Fra fattigdom til velstand. Fra handmakt til industri og teknologi.
----------
Det bringer meg over til en annen epoke som har satt dype spor.
Til neste år skal vi feire 75 års jubileum for frigjøringa av Norge.
I år feirer Norsk folkemuseum 125 års jubileum, og det har vært utrolig flott å få delta på åpningen av Finnmark på Norsk Folkemuseum. Først nå er Norsk Folkemuseum komplett, og huser historien fra hele Norge - fra nord til sør, øst til vest. Med hus fra Porsanger i Finnmark.
Det var på tide, vil noen si. Jeg er enig, men tenker også at det er ei tid for alt.
Og tida var moden nå.
Det tar tid for et folk å ta inn over seg konsekvensene av det en står i.
Finnmark på Norsk Folkemuseum løfter historien vår. Gjenreisninga etter krigen er norgeshistoriens største byggeprosjekt.
For hver gang jeg går inn denne historiedøra gjør jeg nye erkjennelser. Om at våre oldeforeldre, besteforeldre og foreldre levde i ei tid så annerledes enn det vi selv og våre barn har vokst opp med.
Fra okkupasjonen i 1944.
Til overvintring og deportering høst og vinter 1944/45.
Til frigjøring våren 1945.
Til tilbakekomst og gjenreisning.
Til elektrisitet i 1956.
Til Elvis og radio Luxembourg.
Til 8-timers arbeidsdag, ferielov og likestilling.
Til datamaskiner, Internett, mobiltelefoner og Facebook.
-------
Vi reiste oss fra ingenting til et levende og moderne Porsanger, i et fritt og demokratisk Norge.
En kommune - mange samfunn – som på tross av sterk motvind i seilene, står han av og reiser seg.
Med en god kombinasjon av mot, engasjement, kreativ skaperkraft og samarbeid vet jeg at vi kommer til å lykkes med å bygge et bærekraftig samfunn for generasjonene som kommer etter oss.
---------------------------
Før jeg avslutter vil jeg takke alle de frivillige, som gjennom gode initiativ i hele kommunen vår skaper så flotte møteplasser.
Møteplasser som gir oss muligheten til å komme sammen og feire grunnlovsdag, frihet og demokrati. Det bygger sterke og gode fellesskap.
Uten alle dere som stiller opp for fellesskapet hadde vi ikke vært i nærheten av å være det vi er i dag.
-------
DA er vi kommet til det aller siste jeg skal gjøre før jeg avslutter. Det er tid for å dele Årets Porsangerværing 2018. Kommunestyret gjorde vedtaket 13. desember, og det er ingen hemmelighet at det er vår alles kjøre Camilla Grøtta som utnevnes til Årets Porsangerværing 2018.
Camilla har en unik formidlingsevne. Hun engasjerer både liten og stor, gjennom jobben sin på biblioteket og fra revyscenen for BLØGG. Kommunestyret stilte seg bak forslaget, som lyder som følger:
«Camilla Grøtta har gjort en stor innsats med sin fortellergave som har inspirert mange både i og utenfor kommunen. Hennes innsats for barn og unge i alle aldre, om det er gjennom jobben på biblioteket eller utallige frivillige aktiviteter i kommunen. Barna vet vi elsker henne og vi eldre barna har en forkjærlighet for henne også, som publikumsprisen på fylkesrevyfestivalen tilsier. Personer som Camilla som skaper lese- og lærelyst blant barn og unge er meget viktige for framtiden i kommuner som Porsanger. Porsanger kommunes befolkning skal være takknemlig for at vi har mennesker som Camilla Grøtta i lag med oss til daglig.»
Gratulerer med prisen som Årets Porsangerværing 2018, Camilla!