Vanlige spørsmål og begreper

Byggesaksavdelingen skal kun behandle byggeprosjekter som oppfyller lovens krav til «tiltak».

Begrepet tiltak er definert i plan- og bygningsloven § 20-1: Tiltak

Tiltakshaver er den som planlegger et tiltak. Ofte er tiltakshaver den som eier eiendommen.

Ansvarlig søker er en fagperson som jobber med å søke om byggetillatelser og er kommunens kontaktperson i saken.

Du trenger i utgangspunktet en ansvarlig søker når du planlegger et tiltak. Unntaket er de mindre byggetiltakene som er nevnt i plan- og bygningsloven § 20-4:

Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver

Hvis tiltaket er søknadspliktig med krav til ansvarlig søker, kan du søke om å få være selvbygger. Da tar du på deg ansvaret selv.

Denne regelen er laget for de som har kjennskap til regelverket og er fagpersoner på området. Du må i søknaden om selvbyggeransvar vise at du har nok kompetanse på området.

Ved to-trinns søknad søkes det først om rammetillatelse
Det vil si at rammene rundt tiltaket er ferdig, som byggets utforming, størrelse og plassering i terrenget. Ansvarlig utførende er ikke bestemt i denne fasen. Kommunen gir tillatelse til å gjennomføre prosjektet på visse vilkår. Når disse vilkårene er oppfylt og tiltaket er ferdig prosjektert, sendes det inn søknad om igangsettingstillatelse.

Igangsetting kan søkes i flere trinn, og følge fremdriften i prosjektet. Det er en vanlig og hensiktsmessig fremgangsmåte i litt større byggesaker.

En ett-trinnssøknad er en kombinasjon av rammesøknad og igangsettingssøknad
Har du fått en tillatelse i ett-trinn, kan du sette i gang med arbeidet med en gang tillatelsen foreligger.
Når arbeidene er utført, må det søkes om ferdigattest.

Kommunen har ikke anledning til å anbefale deg noen konkrete personer eller foretak. Du kan bruke telefonkataloger på nett eller andre søketjenester som for eksempel:

• Sentralt godkjente foretak - Sentralt godkjent er en kvalitetsordning for foretak i byggenæringen. Registeret har opplysninger om alle foretak som har fått rett til å bruke kvalitetsmerket sentralt godkjent.
• Finn arkitekt - er en tjeneste fra Norske arkitekters landsforbund

Ferdigattest utstedes kun for bygg hvor det har vært søkt, og kommunen har gitt tillatelse. Sjekk først om huset/bygget er så gammelt at det ikke har vært krav om byggetillatelse eller ferdigattest. Alle søknadspliktige tiltak, med krav om ansvarlig foretak, der søknad er fremmet etter 1.1.1998 skal ha ferdigattest før de kan tas i bruk. Dette gjelder både mindre tiltak som du selv står ansvarlig for, og større tiltak med profesjonelle foretak involvert.

Søknad om ferdigattest (.pdf)

Kommunen gir ferdigattest når det kan dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelsen og plan- og bygningsloven.

Kommunen kan ikke gi ferdigattest for tiltak det er søkt om før 1.1.1998, jf. plan- og bygningslovens § 21-10, femte ledd.

Det er du som bygger (tiltakshaver) som er ansvarlig
Ansvaret gjelder alle tiltakene du gjør på eiendommen din og at søknadspliktige tiltak blir omsøkt. Det gjelder også for tiltak som allerede er oppført, selv om du ikke har utført dette selv. Vurderingen om noe er søknadspliktig eller ikke er din oppgave.

Veilederne vi har lagt ut gir en god beskrivelse på hva som er søknadspliktig eller ikke, og er en god pekepinn.

Sett deg inn i reguleringsbestemmelsene før du bygger noe
Kommunen skal behandle søknader og kan derfor ikke hjelpe til med veiledning til hvordan disse skal utføres (prosjektering). Vi skal informere om regelverket på et generelt grunnlag, men tar ikke vurderinger av et tiltak før vi sitter med søknaden og all nødvendig dokumentasjon.

Regelverket er komplisert og kan være vanskelig å forstå. Hvis du har behov for hjelp, anbefaler vi deg å ta kontakt med en som kan gi deg råd og veiledning. Dette kan være en arkitekt, rådgivende byggingeniør eller liknende.

Kommuneplan
En kommuneplan er en grovmasket arealplan for hele kommunen. Alle kommuner har en kommuneplan. Kommuneplanen består av et kart som viser nåværende og fremtidig arealbruk for kommunen og tilhørende bestemmelser.

Hvis det ikke er vedtatt en reguleringsplan for eiendommen din, er det kommuneplanen som bestemmer hvordan du kan utnytte eiendommen.

Reguleringsplan
En reguleringsplan er en plan som regulerer hvordan arealene innenfor et avgrenset geografisk område kan utnyttes. Reguleringsplanen består av et kart av det regulerte område og tilhørende bestemmelser knyttet til området.

Bestemmelsene kan eksempelvis si noe om hvor høyt eller hvor mye du kan bygge på din tomt.

Situasjonskart
Situasjonskart er et kartutsnitt, hvor offentlige rammebetingelser for plan- og byggesaksbehandlinger er tegnet inn.

Disse opplysningene finner du på kommunens situasjonskart som tekst eller tegning:

• gårds- og bruksnummer (gbnr) på eiendommen og berørte nabo- og gjenboereiendommer for tiltaket
• eiendomsgrenser
• atkomst til eiendommen
• høydekurver
• målestokk
• rutenett med koordinater
• plangrunnlag (kommuneplan eller reguleringsplan)

Situasjonskartet skal være i målestokk 1:500 og skal ikke være eldre enn ett år for at det skal kunne brukes.

Situasjonsplan
Situasjonskart + det du skal bygge = Situasjonsplan

En situasjonsplan er et kartutsnitt der de bygninger og anlegg det søkes byggetillatelse for, er tegnet inn og målsatt for å vise deres forhold til eksisterende omgivelser.

Bebygd areal (BYA) beregnes ved å måle fotavtrykket til et byggverk. BYA angis i kvadratmeter (m2).
Om du skal bruke bebygd areal til å beregne grad av utnytting skal du også ta med arealet av parkering som ikke er overdekket.

Bruttoareal (BTA) er en betegnelse for det totale arealet av boligen din. Dette vil alltid være det største tallet. BTA måles på utsiden av ytterveggene av boligen. Mot naboer eller fellesareal vil BTA måles til midt i veggen.

Uteoppholdsareal er de deler av tomten som er egnet til formålet og som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring og parkering. Kommunen kan bestemme at hele eller deler av ikke overbygd del av terrasser og takterrasser kan regnes som uteoppholdsareal.