Henrik har satt spor, og de som ble kjent med Henrik vil for alltid ha med seg gode minner om denne unge mannen som traff hjertene til menneskene han møtte.
Jeg ble kjent med Henrik etter at jeg ble ordfører, og når han nå er borte gir det meg først og fremst tanker om livet, mulighetene og kjærligheten.
Henrik kontaktet meg tidlig, allerede før jeg ble valgt til ordfører. Han var opptatt av bygda i sitt hjerte, Børselv. At vi skulle satse på skole der var viktig.
Han fortalte meg også at han ville bli bonde og skulle begynne på landbruksskolen i Tana når han var ferdig med ungdomsskolen. Jeg følte at jeg fikk en venn i Henrik.
Jeg skjønte tidlig at Henrik var opptatt av politikk og ville påvirke. At han engasjerte seg politisk, og ble medlem i Senterpartiet kom ikke som noe overraskelse, med sin lidenskap for norsk landbruk, matproduksjon og gårdsdrift. Det var han stot av, og han var svært opptatt av at maten vår, den må vi produsere selv.
Når jeg har fått historiene fortalt og brikkene faller mer på plass, ser jeg et stort menneske med hjertet på rett plass. De kvalitetene Henrik formidlet trenger verden mer av.
Engasjement. Lidenskap. Kjærlighet. Omsorg. Humor. Hjertevarme. Åpenhet. Livsglede. Ærlighet. Inkluderende. Tydelig. Uredd.
Verdier som ikke kan kjøpes med gull eller edelstener, men som er det grunnleggende å bygge gode samfunn på.
Henrik står for meg som et menneske som hadde mot til å være seg selv. Han var ærlig og tydelig på hvem han var, en sjelden langt utsprunget blomst som viste seg i sin beste prakt med alle sine egenskaper og kvaliteter.
Derfor blir tapet så uendelig stort. Porsanger har mistet en ressurs for fremtida.
Samtidig kjenner jeg på en takknemlighet når uka glir over i helg. Jeg fikk lov til å bli kjent med denne flotte unge mannen, med visjoner og planer for fremtiden.
Jeg har vært så heldig å få et lite blikk inn i et liv som flere har beskrevet som en gammel sjel i en ung mann.
Henriks bortgang minner oss om at vi ikke vet hva morgendagen bringer. At livet leves her. Nå. Og at det er menneskene som teller. De vi har rundt oss, som gir oss gleder og sorger. Og det gir oss også håp.
Hvil i fred, kjære Henrik!
Aina Borch
Ordfører i Porsanger
