Kjære kommunestyre

Tusen takk for tilliten til å få lov til å være kommunens fremste tillitsperson de neste fire årene.

Det er med stor ydmykhet og takknemlighet jeg går løs på oppgaven. Og jeg lover å gjøre mitt aller beste for et godt samarbeid mellom alle partier, både i posisjon og opposisjon.

Jeg vil takke for de årene vi har lagt bak oss, og som jeg har fått lov til å lede an arbeidet i. Det har vært fire tøffe år, men vi har løftet oss sammen. Det har jeg tro på at vi skal fortsette med de neste fire årene: Å samarbeide til beste for Porsanger kommune og innbyggerne våre.

Å være en del av kommunestyret forplikter hver og en av oss til å være folkets ombud og lytteposter ute i samfunnet.

Det forplikter oss til å stille de kritiske spørsmålene og samtidig være løsningsorientert på vegne av folk og samfunn.

Vi plikter å sette oss inn i saker og innhente nok og relevant informasjon, slik at vi blir i stand til å ta de rette beslutningene for dagen i dag, men også fremtiden.

Samarbeidet med rådmannen og hennes stab og de ansatte gjennom tillitsvalgtapparatet er noe av det viktigste vi forplikter oss på. Det er ikke alltid lett, og vi kan ha ulike syn. Men vi har kommet oss gjennom utfordrende saker før, og kommer til å gjøre det igjen når vi har tillit til hverandre. 

Flyktningekrisa i 2015 og fastlegekrisa i 2017 er to av sakene jeg håper vi aldri får oppleve igjen. Vi sto begge av, fordi vi har dyktige folk i alle ledd i organisasjonen. I tillegg var det avgjørende at kommunikasjonen mellom politisk og administrativ ledelse var god. Som politikere var vi kritiske venner, men hadde også tillit til rådmannen og staben.

Det funket da, og kommer til å funke igjen.

Jeg håper vi vil få til et konstruktivt samarbeid mellom politikk og administrasjon og et godt trepartssamarbeid som vil bringe oss fremover – sammen.

Og husk, det fins ikke feil, bare tilbakemeldinger. Hva mener jeg med det? Vi må aldri bli redde for å gjøre feil. De er tilbakemeldinger til oss på at vi må korrigere kursen, gjøre ting annerledes. Og det er kanskje i takhøyden for å gjøre feil at det største utviklingspotensialet ligger.

Jeg vet at alle dere som sitter i salen i dag, har en god intensjon om å gjøre Porsanger enda litt bedre. Vi har ulike løsninger på utfordringene, og en forventning og motivasjon til å bidra til beste for en god utvikling av Porsangersamfunnet.

Vi har mange muligheter foran oss: Forsvaret. Reiselivet. Logistikk-knutepunkt. Porsangerfjorden. Kulturen. Naturen. Og menneskene.

Og vi har mange utfordringer å løse. Tjenestetilbud. Samfunnsplanlegging. Næringsutvikling. Utenforskap. Demografiutfordringer. Kommuneøkonomi.

Ved siden av å være den viktigste velferdsleverandøren til innbyggerne våre, skal vi tilrettelegge for å skape arbeidsplasser og derigjennom inntekter til kommunen vår. Dette kommer til å være noe av det viktigste jeg som ordfører bruker tida mi på, på lag med næringsaktører og andre samarbeidspartnere som kan bidra til vekst og utvikling.

Å være en attraktiv kommune for innbyggerne og næringslivet vårt forplikter oss til å gjøre kloke valg. For de unge. For de eldre. For barnefamiliene. For næringslivet vårt. Og først og fremst skal vi hjelpe de som trenger det mest, slik at alle får mulighet til å leve meningsfulle liv.

Jeg skal avrunde her, med en oppfordring til dere alle. Jeg ønsker meg en åpen og god dialog med kommunestyrets representanter og innbyggerne i kommunen. Stikk innom eller ta opp telefonen og ring om du har spørsmål, tilbakemeldinger, gode forslag eller bare lyst på en prat over kaffekoppen.

Vi får til aller mest sammen.

Og så sier jeg som DDE, og dedikerer denne sangen til kommunestyret:

La oss tru at det umulige e mulig!