Av: Ulf K. Eriksen

 Bilde fra utsiden av Kainun institutti – Kvensk institutt i Børselv

 

 

 

Foto: Mervi Haavisto/ Kainun institutti – Kvensk institutt

 

(Klikk for stor versjon)  

   

  

  

Kainun institutti – Kvensk institutt ble stiftet i 2005, og offisielt åpnet 14. juni 2007. Instituttet har vært i full drift siden da, og drives med grunnstøtte fra Kulturdepartementet. I styret sitter representanter fra Porsanger kommune, Norske Kveners Forbund(NKF), lokallagene til NKF i Børselv og Lakselv, Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø.

Instituttets mål er å utvikle, dokumentere og formidle kunnskaper og informasjon om kvensk språk og kultur, og fremme bruk av kvensk språk. Formålsparagrafen definerer instituttets overordnede mål:

  • Kvensk språk og kultur skal bli synlig og anerkjent både blant den kvenske minoriteten selv og i den norske allmennheten
  • Oppnå tospråklighet, også blant yngre generasjoner i de kvenske kjerneområder
  • Kvensk språk og kultur skal bli et aktivum og en ressurs både for enkeltindivider og samfunnet

 

Kvensk historie
Kvenene ble anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge i 1998. En nasjonal minoritet er en minoritetsgruppe med langvarig tilknytning til landet. Den norrøne benevnelsen kven er tradisjonelt navnet nabobefolkningene har brukt. Kvenene selv har omtalt seg som kainulainen. Ordet er veldig gammelt, og blir brukt av håløyghøvding Ottar på slutten av 800-tallet. Blant sagaene er Egilssaga den viktigste kilden til kvenene. Sagaen er sannsynligvis skrevet av Snorre Sturlason rundt 1230.
 
Kven-benevnelsen finnes i flere norrøne kilder gjennom middelalderen. Personer blir definert som kvener i skattemanntallene fra 1500-tallet. Utover på 1800-tallet kom betegnelsen kven i mer allmenn bruk. Samtidig gjorde en politisk og kulturell diskriminering at ordet fikk en nedsettende betydning. Dette medførte at en del kvener tok avstand fra benevnelsen. Siden stiftelsen av Ruijan Kväänit - Pyssyjokilaiset/ Norske Kvener - Børselv i 1984 og Ruijan kveeniliitto/ Norske kveners forbund i 1987 har imidlertid ordet kven blitt den offisielle benevnelsen på folkegruppen. 

 Bilde fra innsiden av Kainun institutti – Kvensk institutt i Børselv

 

 

 

 

Foto: Jaro Hollan/ Kainun institutti – Kvensk institutt

 

(Klikk for stor versjon)

 

 

  

Den nåværende kvenske bosetningshistorien starter på 16-1700-tallet. De fruktbare elvedalene og fjordbotnene i Vest-Finnmark og Nord-Troms var attraktive områder for jordbruk. Fra om lag 1820 bar innflyttingen mer preg av moderne arbeidsvandring. Gruvemiljøer, fiskevær og byer ble viktige bosteder. Etter 1890 avtok innvandringen, og befolkningsmønstret stabiliserte seg.

Kvenene bor i dag hovedsakelig i Nord-Troms og Finnmark. Skibotn, Nordreisa og Kvænangen regnes som kjerneområder i Nord-Troms. I Finnmark er Alta, Lakselv, Børselv, Bugøynes, Neiden, Pasvik, Vadsø, Vestre Jakobselv, Skallelv og Tana regnet som kjerneområder. Folketellingen i 1930 var den siste som registrerte kvenene som egen gruppe. Det finnes ikke noe offisielt tall på hvor mange kvener som bor i Norge i dag.

 

Kvensk språk
I april 2005 ble kvensk anerkjent som et eget språk i Norge. Før dette hadde man en grundig diskusjon om hvorvidt kvensk skulle oppfattes som et eget språk eller en gammel finsk dialekt. Da kvensk ble anerkjent som et eget språk, var det flere forhold som lå til grunn:

  • Kvensk snakkes utenfor Finlands grenser
  • Språket har en lang historie utenfor Finlands grenser
  • Riksfinsk og kvensk har utviklet seg i forskjellige retninger
  • En finlender og en kven kan ha problemer med å forstå hverandre

Kvensk er et finsk-ugrisk språk, nært beslektet med meänkieli i Sverige og nord-finske dialekter. Kvensk defineres som et truet språk, og lever først og fremst som et muntlig språk blant den eldre generasjonen i kvenske kjerneområder. Det jobbes med å utvikle et kvensk skriftspråk for å øke bruken og videreutvikle språket. Landslaget for lokal- og privatarkiv gjennomførte i 2006 et prosjekt med å undersøke arkivmateriale knyttet til kvener. Dette resulterte i funn som viser at kvensk hadde en utbredt skriftlig tradisjon i Porsanger allerede på 1800-tallet.  

 

Kartillustrasjon over Kainun institutti – Kvensk institutt sin geografiske plassering

 

Kontakt:

Kainun institutti -

Kvensk institutt

 

Brevpost:
9716 Pyssyjoki / Børselv

 

 E-post:
post@kvenskinstitutt.no

 

 Telefon:
Telefon: +47 78 46 10 10

  

Hjemmeside:

www.kvenskinstitutt.no