Egenbereskap - generelle anbefalinger
Norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt for å klare seg selv i en uke ved kriser som kan ramme mange samtidig. God egenberedskap hos hver enkelt gjør at nødetater og kommunen kan prioritere de mest sårbare, og håndtere beredskapssituasjonen på en bedre måte.
Beredskapslager:
DSB anbefaler at alle husstander har ett beredskapslager, og at dette gjennomgås jevnlig.
Dette er eksempler på hva som er anbefalt at du har hjemme:
- Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.
- Mat som tåler lagring i romtemperatur.
- Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.
- Varme klær, pledd, dyner og soveposer.
- Fyrstikker og stearinlys.
- Ved hvis du har vedovn eller peis.
- Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring.
- Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming.
- Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.
- DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.
- Legemidler og førstehjelpsutstyr.
- Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende).
- Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter.
- Batterier og ladet batteribank.
- Litt kontanter og flere betalingskort.
- Mat og vann til kjæledyr.
- Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.
Snakk sammen og bli hverandres beredskapsvenn:
Snakk med familie, venner og naboer om hvordan dere kan hjelpe hverandre dersom det blir behov - det er alltid lettere å håndtere en krise man er forberedt på.
DSB oppfordrer alle til å bli en beredskapsvenn, som blant annet kan samarbeide om beredskapslager, dele kunnskap og hjelpe hverandre dersom det skulle oppstå en krise. Dette mener DSB styrker egenberedskapen i befolkningen, og det vil gjøre det enklere for myndighetene, f.eks. kommunene, å håndtere større hendelser og kriser.
Beredskapsvenner kan f.eks. hjelpe hverandre med:
- førstehjelp ved skader
- omsorg og støtte
- opphold og overnatting hvis noen må evakuere fra egen bolig
- praktisk hjelp til bruk av utstyr og verktøy
- innkjøp, bæring og transport
- bytte eller byttelån av utstyr og varer
- lån av mobiltelefon som er koblet til et annet nett enn din telefon
- felles matlaging
Se mer om beredskapsvenn på DSB sine nettsider.
Kjenner du noen som snakker ett annet språk?
DSB har laget brosjyren “Slik bidrar du til Norges beredskap” for å gi grunnleggende informasjon samt tips og råd om egenberedskap - og brosjyren er oversatt til 32 forskjellige språk!
DSB har laget video med informasjon til alle, som har tale, tekst og tegnspråk - Klikk her for å se video
Egenberedskap ved funksjonsnedsettelser:
Har du nedsatt funksjonsevne, kan en krise ramme deg annerledes enn andre. Tenk gjennom hvordan en krise vil påvirke deg - og hva du kan gjøre for å være best mulig forberedt.
Snakk med familie, venner, naboer, assistenter eller andre personer i livet ditt om hvordan en krise vil påvirke deg og hva du trenger hjelp til. Ved strømbrudd kan mobilnettet bli utilgjengelig allerede etter et par timer. Derfor er det viktig at du ikke venter med å be om hjelp.
I tillegg kan det være lurt å informere styret i borettslag eller sameie, og naboer, hvis du vet at du får ekstra utfordringer ved lengre strømutfall eller hvis boligen må evakueres.
Hvis du har problemer med å kommunisere, kan det være lurt å ha et ark som beskriver din tilstand, og hva du trenger hjelp til. Det gjør det enklere for både nødetater og andre rundt deg å forstå dine behov, og hvordan de kan hjelpe.
Egenberedskap tilpasset deg selv:
Ved å følge rådene om egenbredskap for en uke, har du mye av det du trenger. Du må imidlertid også vurdere om du må gjøre egne tilpassinger. Her er noen kontrollspørsmål som kan hjelpe deg å tenke igjennom dine behov:
- Hva er du avhengig av hver dag? For eksempel vann, mat, telefon, medisiner og andre ting.
- Hvilke unike behov har du? For eksempel hjelpemidler til tale/kommunikasjon, hvit stokk/mobilitetsstokk, rullestol, assistent, eller andre ting.
- Hvis strøm, vann eller tilgang til internett blir borte, finnes det noen alternativer for deg? For eksempel alternative hjelpemidler som ikke trenger strøm, kommunikasjonshjelpemidler som kan printes ut, eller ekstra batterier til høreapparatene?
Ved akutt fare for liv og helse ringer du nødnumrene 110, 112 og 113, eller benytt 1412 for nødsamtaler via teksttelefon. Vær oppmerksom på at det ved store kriser kan være manglende kapasitet og det kan ta lenger tid enn vanlig å få hjelp.
Nød-SMS er en tjeneste som gjør det mulig for deg som er døv, hørselshemmet eller talehemmet å kontakte nødnumrene via SMS (tekstmelding). For å bruke tjenesten, må du første registrere nummeret på www.nodsms.no.
Se mer informasjon på nettsidene til DSB.
Egenbereskap for kjæledyr
Som kjæledyreier er det ditt ansvar å sørge for at dyrene dine har det bra, både til hverdags og i kriser. Men noen enkle tips kan du forberede deg og kjæledyret ditt på det uforutsette. Mer informasjon finnes på nettsidene til DSB.
Beredskap i tilfelle atomnedfall
Dersom en atomhendelse rammer oss, vil Kriseutvalget for atomberedskap komme med råd eller pålegg om hvordan vi kan beskytte oss.
For utfyllende informasjon, se nettsidene til DSA.
Jodtabletter:
Ved fare for radioaktiv forurensing kan det bli behov for å ta jodtablett for mennesker mellom 0-40 år, og gravide eller ammende.
Porsanger kommune har et lager av jodtabletter tilgjengelige for alle barn, unge under 18 år, gravide og ammende i kommunen, samt plan for distribusjon til denne målgruppen dersom det blir nødvendig. Private husholdninger kan kjøpe disse på apotek og inkludere det i sin egenberedskap.
Husk: Du skal bare ta jodtabletter hvis du får beskjed om det fra myndighetene.
Les mer om jodtabletter på nettsidene til DSA.
