PORSANGER BIODIVERSITETSNYTT

Noen minnes en tid da Porsangerfjorden var rik på fisk og lyden av sjøfugler. Med overfiske, både lokalt i fjorden og i verdenshavene, har også lyden av sjøfugler avtatt. I dag opplever vi nedgang hos alle måkearter, både i Porsangerfjorden og globalt.


I hekketiden i mai og juni, når ungene vokser og forbereder seg på å fly, er det særlig viktig å vise hensyn og minne oss selv om vårt nære bånd til disse fjærkledde skapningene.


I de neste to utgaver av Porsanger biodiversitetsnytt fokuserer vi på fiskemåken Larus canus som hekker i løse kolonier flere steder i fjorden, men også taket til Porsanger rådhus hvert år. Vi utforsker hvordan en nord-norsk tradisjon har inspirert til måkevennlige tiltak i naturkrisen, og vi skal se nærmere på det omfattende arbeidet som BirdLife gjør med overvåkning og kunnskapsformidling om måker.
Vi i kommunen ønsker å lære mer om hvordan Porsangerværinger tar vare på sine måker, og hva dere tenker vi kan gjøre for å hjelpe til. Les nyhetsbrevet i sin helhet for å få spørsmålene med deg.
 

FISKEMÅKENS KRISE
Bare i løpet av de siste 33 årene er fiskemåkebestanden i Norge blitt halvert. Og hekkebestanden i hele Europa fortsetter å synke. På grunn av forurensning, tap av naturlige leveområder og den reduserte tilgangen på mat, søker noen måker nærmere menneskelige bosetninger, inkludert Lakselv. Dette kan gi inntrykk av at det fortsatt er mange måker, men den triste virkeligheten om nedgangen rapporteres fra biologer, fiskere og fugleentusiaster, som har observert og dokumentert den dramatiske tilbakegangen.
 

ALL JAKT FORBUDT VED LOV
Det er kanskje ikke alle som har fått med seg at de siste måkeartene ble fjernet fra listene over jaktbare arter i Norge i 2016. Det er nå forbudt ved lov å jakte på måker – selv om kanskje måkestek ikke har vært populært på lenge. Det er heller ikke tillatt å skyte måker som oppfattes som plagsomme, for eksempel de som stuper over folk for å beskytte reiret sitt. Det krever tillatelse fra Statsforvalter, som igjen krever en vektig begrunnelse. Man kan vel spørre: hva slags begrunnelse har vi egentlig, vi som fortrenger ved å gjøre beslag på artenes leveområder, skal ikke vi også måtte ta litt hensyn til andre?

På artsdatabankens hjemmeside kan man lese: «Menneskelige forstyrrelser forekommer særlig i områder hvor arten hekker i eller ved bebyggelse hvor den kan oppleves som sjenerende, noe som ofte fører til at folk bevisst begår lovbrudd ved f.eks. å ødelegge reir eller knuse egg.». I Porsanger ble det dessverre rapportert om slike ulovlige aktiviteter så sent som i fjor.
 

BEGRENSET MED SANKNING AV EGG

Både sjøsamene og inuittene har tradisjonelt sanket og spist måkeegg. Men da det er vi, menneskene, som har påvirket økosystemene mest i alle henseender, er det rimelig at også vi tilpasser oss og våre tradisjoner. Vi kan revurdere å spise måkeegg bare for tradisjonens skyld, særlig når måkene allerede kjemper mot så mye og har begrenset med energi. I Finnmark er det per 2024 bare lov til å sanke ett enkelt egg fra gråmåke og svartbak (ett egg fra hvert reir årlig), og bare i tiden fram til og med 25. mai. I dag med flere mennesker er det fort gjort at måkene mister eggekullet sitt fullstendig når flere, mange flere, henter sitt ene egg fra det samme reiret. Når vi nå vet at måkene er i kraftig tilbakegang og rekrutteringen er både begrenset og sårbar, bør vi da ikke revurdere om vi virkelig skal spise det siste måkeegget for tradisjonens skyld?
 

MÅKEVENNLIG LØSNING MED OPPRINNELSE I NORD-NORSKE TRADISJONER 

I Nord-Norge har det lenge vært en stolt tradisjon å sette opp hekkeplattformer for småmåsa (fiskemåke). Denne tradisjonen, som tidligere handlet om å samle egg fra fiskemåke (og tjelden) om våren – noe som nå er forbudt ved lov – har nå blitt videreutviklet for å hjelpe arten. BirdLife ønsker å spre denne måkevennlige løsningen også til Sør-Norge og har laget en instruksjonsanvisning for å lage den, se figuren:
Plattformene er moderne versjoner av en gammel praksis, designet for å tilby trygge hekkeplasser som beskytter mot predasjon fra rovdyr som rødrev. Ved å plassere plattformene nær sjøen eller fjæra bidrar de til å opprettholde fiskemåkebestanden langs kysten. Dette er et godt eksempel på hvordan man kan la seg inspirere av nord-norsk tradisjon til å finne løsninger på naturkrisen. Det minner oss om verdien av å trekke på sjøsamiske kultur, videreutvikle dem og tilpasse dem til nåtidens mest alvorlige krise: det eskalerende tapet av artsmangfoldet. En løsning med røtter i respekten og kjærligheten til sjøfuglene, som vi nå står i fare for å miste.


(Figur tatt fra www.birdlife.no)
 

Sådan! Du har nå lest den andre utgaven av Porsanger biodiversitetsnytt! Nå gjenstår det bare å svare på spørsmålene og glede seg til neste utgave! 

Spørsmål:
- Hva synes du om praksisen med hekkeplattformer?
- Kjenner du til noen lokale helter som jobber for å beskytte småmåse/fiskemåken?
- Hva mener du at kommunen kan gjøre for å støtte denne arten og dens leveområder? 

Vi ønsker å høre dine tanker og ideer! Skriv dine svar til nive.johansen@porsanger.kommune.no med kopi til jan-viggo.pettersen@porsanger.kommune.no
 

I neste utgave av Porsanger biodiversitetsnytt kan du glede deg til å lese om: FISKEMÅKEN PÅ RÅDHUSET Hvert år får vi på rådhuset og i Lakselv sentrum besøk av hekkende fiskemåker. I 2023 fikk vi i tillegg den ære å få besøk av Tomas Aarvak fra BirdLife, som ringmerket søte små, plettede fiskemåkeunger. Jeg har spurt Tomas om hvilken informasjon ringmerkningen kan gi oss, og om han har om ikke alle, i hvert fall noen svar. Dette vil han fortelle oss om i neste utgave. Vi på kommunen gleder oss til oppdateringen.


Referanser:
Larus canus - Rødlista 2021 - Artsdatabanken
måker – Store norske leksikon (snl.no)
Om måser og måseegg - hva er lov? | Statsforvalteren i Nordland
Sanking av egg og dun på Finnmarkseiendommen - Finnmarkseiendommen - eies av alle i Finnmark (fefo.no)
Lag en trygg hekkeplass for tjelden - BirdLife Norge