Tilfluktsrom i Porsanger

Tilfluktsrom er permanente beskyttelsesrom som skal verne befolkningen og redusere omfanget av skader ved beredskapssituasjoner og krigshandlinger.

I Norge er det om lag 19.000 tilfluktsrom, fordelt i nesten alle kommuner, og de er bygget mellom 1948 og 1998.

Tilfluktsrommene i Norge har samlet plass til ca 2,5 millioner mennesker, og de er plassert i de områdene man i sin tid regnet med at behovet var størst.

Da tilfluktsrommene ble bygget var det tenkt at det var ikke behov for plass til alle landets innbyggere. Dette var sammensatt av at en stor andel av befolkningen skulle gjøre tjeneste i Forsvaret dersom det ble krig, og andre skulle opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner, i tillegg anså myndighetene at noen områder var tryggere og at det f.eks. på mindre steder uten militær aktivitet ikke var behov for tilfluktsrom. Bruk av tilfluktsrom må kombineres med evakuering til trygge områder for de som ikke får plass i tilfluktsrom, kommunen skal ha plan for slik evakuering av innbyggere.

Les mer om tilfluktsrom på Sivilforsvarets nettsider.

Ulike typer tilfluktsrom

Det finnes to typer tilfluktsrom, offentlige og private. De er forskjeller på hvem de to ulike typene er tenkt for, og hvem som ansvaret for dem.

Nedenfor er en liten oppsummering av forskjellene, og mer informasjon finnes på nettsidene til Sivilforsvaret.

Generelt:

Sivilforsvaret har det overordnede ansvaret for lister over alle tilfluktsrom i Norge.
Kommunen får lister fra Sivilforsvaret, slik at kommunen kan ha nødvendig oversikt for egen kommune
Hvor det er offentlige tilfluktsrom er offentlig informasjon, mens hvor det er private tilfluktsrom er unntatt offentligheten jf. offentlighetsloven § 21
Sivilforsvaret har ansvar for tilsyn med alle tilfluktsrom, både offentlige og private
tilfluktsrom i Norge har en varierende standard - de er bygd under ulike regelverk/ forskrifter og rommene har hatt varierende grad av vedlikehold
de fleste tilfluktsrommene er bygget før krav til universell utforming ble innført, og er dermed ikke spesielt tilpasset personer med funksjonsnedsetting
Stortinget bestemte i 1998 at alle eksisterende tilfluktsrom skal opprettholdes og vedlikeholdes
tilfluktsrom skal kunne tas i bruk på 72 timers varsel
man skal kunne oppholde seg i tilfluktsrom i minimum 6 timer
eier av tilfluktsrom har plikt til å sørge for vann for det antall mennesker tilfluktsrommet er beregnet for, tilstrekkelig for å dekke behovet i minimum seks timer. Ut over det må hver enkelt ta med det en selv har behov for av mat, medisiner, varme klær og hygieneartikler

Offentlige tilfluktsrom:

ment for alle som oppholder seg i området (allmennheten)
det er ingen prioritering av hvem som får plass, rommene fylles opp til det antallet de er dimensjonert for
kommunen eier disse rommene, og har ansvar for vedlikehold
Sivilforsvaret har ansvaret for drift og klargjøring i en beredskapssituasjon
kommunen har ansvar for å informere om hvor de offentlige tilfluktsrommene er, og de skal være skiltet fra gata

Private tilfluktsrom:

ment for de som normalt oppholder seg på eiendommen eller bygget
størrelsen på private tilfluktsrom er tilpasset det antall personer som normalt oppholder seg på eiendommen - det er derfor ikke ønskelig at andre som oppholder seg utenfor eiendommen skal søke dekning der
er bygget på byggherrens regning
eier av bygget har ansvaret for å vedlikeholde rommet, og klargjøre og drifte rommet ved beredskap
liste over private tilfluktsrom er unntatt offentligheten jf. offentleglova § 21, og gis kun ut til myndigheter med tjenestlig behov
- lurer du på hvorfor? Se mer på nettsidene til Sivilforsvaret