Bs ( 118)I alle fall har flinke folk fra mange steder i den store verden rettet sine øynene mot Porsangerfjorden akkurat nå.

Selv om Forsvarets tilstedeværelse vil være meget viktig også i årene som kommer, er det liten tvil om at vi også må utnytte de mulighetene vi har rundt oss til å skape ny virksomhet.


Én gang samlet våre forfedre seg her rundt Porsangerfjordens bredd for å skaffe utkomme for seg og sine. Nå samles vi her igjen. Med prosjektet "Porsangerfjorden tilbake til livet" har vi på ny rettet blikket mot fjorden vår. Molo i Smørfjord, turisme, flyfrakt og oppdrett er deler av dette bildet.

Med delprosjektet "Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi" tar vi et grep i forhold til å gjenopprette den økologiske ubalansen i fjorden. Og det med ett mål for øye: - Fisken skal tilbake og vi skal utnytte næringspotensialet fjorden besitter til å skape lønnsomme og sikre arbeidsplasser!

Og her kommer dette med alle øynene inn. I Tromsø ble det den 12. og 13. april i år gjennomført et forskermøte der det eneste temaet var "Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi."
Fra Havforskningsinstituttet i Tromsø, Universitetet i Tromsø, Polarinstituttet og andre organisasjoner i byen stilte 24 forskere! Men det stoppet ikke der. På storskjerm og med videoverføring deltok samtidig 10 forskere fra Havforskningsinstituttet i Bergen, én fra Havbruksstasjonen i Austevoll og to fra Flødevigen forskningsstasjon. Denne forsamlingen av dedikerte og kunnskapsrike mennesker dekket alle tenkelige aspekter ved et fjordsystem.

Nå skal de legge hodene i bløt for å skrive gode søknader til Norges forskningsråd med det mål å skaffe midler for å finne frem til de beste løsninger for fremtiden. En selforsker skal for eksempel skrive Porsangerfjord-søknad sammen men forskere i Skottland. Når norske forskere møter sine utenlandske kolleger og forteller om porsangerfjordprosjektet er tilbakemeldingen at "This is just fantastic!" (Dette er helt fantastisk!) .

Vi har selvsagt ingen garanti for fortsettelsen, men et bedre utgangspunkt skal man lete lenge etter.

Aktiviteter er allerede i gang. Kunstige tareskoger ble etablert i Holmfjord allerede i fjor, selskremmere ble utprøvd i Børselvosen. Som noen få kanskje har hørt om ble det også leid inn et fartøy for å skyte sel i innløpet til Porsangerfjorden.
Både lakseoppgangen i Børselva og innsiget av torsk i fjorden var bedre enn forventet. Vi skal selvfølgelig være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner om hva som er årsaken til dette. Men jeg som ordføreren må ha lov til å si jeg er svært oppmuntret.

I tiden fremover vil forskerne forhåpentligvis kunne hjelpe oss med bedre å kunne dokumentere sammenhengene i økosystemet, slik at vi kan gjøre mer av det som virker bra og mindre av det som ikke virker fullt så bra.

Vi er i regi av prosjektet også i ferd med å starte arbeidet med å renske et område for kråkeboller, slik at tareskogen får anledning til å etablere seg. Om seiyngel, torskeyngel og andre viktige fiskeslag med dette finner forholdene i fjorden mer levelig, vil forskerne hjelpe oss med å finne ut av. Og tenk på alt det som ligger framfor oss av uoppdagede skatter.

Kjære porsangværinger - vi har bare så vidt begynt, mulighetene ligger kun å venter på at vi skal gripe dem!

Med vennlig hilsen

Ordfører Bjørn