A A A
Kontrastverktøy Kontrastverktøy Språk Språk
 
Josef Vedhugnes

Minneord Josef Ingmar Vedhugnes

I skrivende stund tenker jeg tilbake på den høytidelige stunden da Josef Ingmar Vedhugnes ble bisatt fra en fullsatt Billefjord kirke, tirsdag 30. mai. Mine tanker går til en sammensveiset og raus familie, som lånte bort ektemann og pappa til poltikk og samfunnsliv i flere tiår. I refleksjonen slår det meg hvor viktig valgene vi gjør hver dag er, og hvordan valgene vi gjør kan bidra til å endre samfunn.

Tusen takk til Joril Kristin Vedhugnes for lån av bilde!

Josef var en av de som valgte å bidra for fellesskapet. Han ble dessverre bare 69 år. En samfunnsbygger og et forbilde har gått bort så altfor tidlig. Parallelt med at han stiftet familie midt på 70-tallet, engasjerte han seg i politikk og samfunnsliv. Da var jeg bare ei lita jente. Fire perioder og 16 år i kommunestyret i Porsanger, etterfulgt av det samme i Sametinget. Det står det respekt av. 

Josef har betydd mye for mange, og er blant de som har vært med å bygge Porsanger til det samfunnet vi er i dag, med språk og kultur som viktige grunnpilarer. Han var også involvert i etableringen av Sametinget, Finnmarksloven og Fefo, store og viktige flaggskip i Finnmark. Det var nybrottsarbeid i sin tid og uten mennesker som Josef, som jobbet langsiktig og målrettet for den endringen de trodde på – ja, hvem vet hva Finnmark og det samiske samfunnet hadde vært i dag.

Det står respekt av et slikt engasjement, og bare et menneske som har hjertet med seg og har en ærlig tilnærming kan stå i det over tid og beholde tilliten og troverdigheten. Det jeg fikk høre av fortellinger om Josef, vitner om en klok mann av få ord med glimt i øyet og latteren på lur. En  mann som bidro på så mange områder, for familien, i det frivillige samfunnslivet og i politikken.  

Mine tanker går til familien, til Else, Jørn og Joril og resten av familien som skal ha minnene om en raus, omsorgsfull og inkluderende mann med seg i hjertene. Josef gjorde en forskjell for mange og på mange områder, og etterlater seg et stort tomrom.

For meg står Josef igjen som et forbilde å strekke seg etter. Å bidra til fellesskapet. Å aldri gi opp. Å ville gjøre en forskjell. 

Igjen sier jeg tusen takk til familien for at vi i Porsanger og Sápmi fikk låne Josef i alle disse årene. 

Hvil i fred. 

Aina Borch, ordfører

Tips en venn Skriv ut