Ordførers hjørne - Ukeslutt uke 51 2015

Dette har også vært ei viktig uke med gode diskusjoner, fordi budsjett og økonomiplan har vært til behandling. Det ble et langt kommunestyremøte, og det er gledelig å få tilbakmeldinger om at mange følger med på streamingen på nett. At folk flest er opptatt av de beslutningene kommunestyret gjør er en viktig tilbakemelding, fordi det betyr at det vi diskuterer berører og betyr mye for mange. 

Porsanger står i en krevende økonomisk situasjon. Vi er i ROBEK, noe som betyr at fylkesmannen skal godkjenne budsjett og økonomiplan. Derfor er jeg glad for at vi har vedtatt et nøkternt budsjett, som likevel styrker og ivaretar behov i hele kommunen og i alle sektorer.

Vi gjenåpner Børselv oppvekstsenter og ungdomsskolen i Billefjord uten å svekke skolene i Lakselv. I tillegg videreføres KOS familiebarnehage. Dette skaper muligheter og fremtid for bygdene. Tiden vil vise om dette vil rekruttere flere barnefamilier, slik at skolene og barnehagen har en framtid. Det er viktig å presisere at selv om skolene har fått økonomiske rammer til å få en oppstart 4. januar 2016, gjenstår det å få det praktisk på plass med stillinger og lokaler. Det kan derfor ta noe mer tid.

Kommunestyret ønsker en total gjennomgang av helsesektoren, for å sikre at vi prioriterer riktig i forhold til behov og ressurser. Vi har blant annet styrket hjemmetjenesten i helg, noe som vil gi flere muligheten til å være hjemme, også i distriktene. Vi styrker jordmortjenesten med en 50 % stillingsressurs, hjelpemidler og annet utstyr til sykeavdeling og legestasjon. Solbrått ligger ikke inne i budsjettet, men vi starter samtaler med de i januar for å sammen se på muligheten for at de fortsatt leverer tjenester til Porsanger kommune. Dette må sees i sammenheng med en helhetlig plan for fremtidens helsetjenester.

Samarbeid er en nøkkel for å lykkes, og jeg er glad for at jeg som ordfører har fått et mandat til å søke samarbeid med ordførerne i Karasjok og Kautokeino. Vi har mange felles interesser i Avjovarre, og må jobbe sammen for å lykkes med å styrke samisk og kvensk språk og kultur, samt få til en vellykket næringsutvikling i regionen. Dette utelukker selvsagt ikke at jeg også vil søke samarbeid med kystkommunene og ordførerne i Gamvik, Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Kvalsund og Hammerfest som de nærmeste. For meg handler det om at vi kan skape mye mer sammen enn hver for oss.

Derfor er det også grunn til å være fornøyd når vi i 2016 skal gjøre om Indre Finnmark Utviklingsselskap AS (IFU) til Sápmi Næringshage. At SIVA har tatt oss inn i varmen, er en stor anerkjennelse, som åpner mange dører for nettverk, kompetanse og nye prosjekter for næringslivet og på tvers av kommunegrensene. Næringslivet selv settes i førersetet, og Porsanger i Utvikling KF (PIU) blir vår avdeling i den nye næringshagen, som geografisk favner om Porsanger, Karasjok, Tana, Nesseby og etter hvert også Kautokeino.

Samarbeid med lag og foreninger er også utgangspunktet når vi har satt av penger til vår egenandel i en frivillighetssentral, og saker Kulturdepartementet om en fullfinansiering. Vi vil invitere aktuelle frivillige organisasjoner inn i arbeidet, som må starte opp i januar.

Teknisk sektor styrkes med en ingeniørstilling, og arbeidet med kommuneplanens samfunns- og arealdel skal ferdigstilles i løpet av 2016. En god kommuneplan skal angi retning og mål for Porsanger-samfunnet, og være vårt styringsverktøy som skal gjennomsyre alt vi gjør. Derfor skal vi både bli enige om gode visjoner og være konkrete på smarte mål som er spesifikke, målbare, attraktive, realistiske og tidsavgrensa. Jeg gleder meg til dette arbeidet, som jeg også håper vil engasjere hele befolkninga.

Ettersom vi er i ROBEK, gjør vi en nedbetaling av gammelt underskudd, og vi har ikke mye rom til nye låneopptak. Under forutsetning av at fylkesmannen godkjenner det vi gjør, har vi valgt å prioritere gang- og sykkelsti Saarelaveien, utskifting av VA ledninger Silfarveien og vi tok inn Høyres gode forslag om å utbedre veiene til Lammasdieva og Klemetstad.

Vi har kommet langt i å levere i forhold til valgprogram, og jeg er stolt over julegaven vår til Porsanger. Vi har ikke funnet plass til alt vi ønsker oss, men dette var så langt vi kom i denne omgangen. Vi har bare hatt to måneder på oss, og jeg er trygg på at vi har tiden foran oss til å finne enda flere gode løsninger for en fremtidsretta politikk for Porsanger.

Menneskene i organisasjonen Porsanger kommune er vår viktigste ressurs når vi skal sørge for gode tjenester til innbyggerne. Derfor er jeg glad fungerende rådmann har tatt en bekymringsmelding fra de ansatte på alvor og satt i gang prosess for å definere hvor skoen trykker, slik at riktige tiltak kan settes inn. Jeg har invitert meg inn i denne prosessen, og ønsker å få på plass et godt trepartssamarbeid. Kommunestyret er arbeidsgiver for både rådmann og ansatte. Derfor er det viktig å være tett på for å ha en best mulig forståelse for de utfordringer organisasjonen står overfor når gode beslutninger skal tas.

Søknadsfristen for rådmannsjobben gikk ut 16.12, og jeg er kjempefornøyd med 13 gode søknader innkommet i skrivende stund. Vi går en spennende prosess i møte, når vi i løpet av januar skal finne ut om en av disse er vår fremtidige rådmann.

Avslutningsvis vil jeg skrive litt om flyktningesituasjonen. På kurssenteret på PIAS er det nå bosatt 30 enslige mindreårige, og det virker å fungere veldig bra så langt. Porsanger kommune er orientert om at UDI har tatt våre behov på alvor.

Akuttmottaket på Skoganvarre er tømt og beboerne der er flyttet til mottak i Alta og Vadsø. De som er på Stabbursnes er i ferd med å flyttes til Børselv. Jeg hører at blant disse er det en del barn, noe som kanskje kan doble barnetallet i bygda. Det blir spennende sett i lys av at vi nå kan gi dem et skoletilbud sammen med de andre barna i Børselv.

Jeg er kjempefornøyd med at vi i uka fikk melding om at vår søknad om skjønnsmidler ble imøtekommet med i underkant av 1,3 mill kroner. Vi har dermed god oversikt, noe som gjør det enklere å planlegge for 2016.

Det jeg er mindre imponert over, er hvordan Norge nå deporterer flyktninger på sykkel tilbake til Russland og en usikker fremtid. Dette uten at mange har fått realitetsbehandlet sine søknader om asyl i Norge. Det er ikke Norge verdig å behandle mennesker på denne måten. Jeg registrerer at en av familiene jeg møtte på Skoganvarre har gått i kirkeasyl i Hammerfest. Mange velger å flykte fra mottakene fordi de er redde for å bli returnert. Ikke alle oppfyller kravene om å bli, men alle fortjener en redelig behandling av sin søknad om asyl. Derfor er det skammelig når våre myndigheter velger å returnere mennesker på sykkel tilbake til Russland i den mørkeste og kaldeste tida på året.

Det setter også livet i perspektiv. Vi går inn i en høytid med tid for refleksjon. Jeg er utrolig takknemlig for å være født på solsiden i verdens beste land. Mange har familie og venner rundt seg, julematen tilberedes i de fleste hjem og julegavene bugner over. I denne tida går mine tanker til de som er alene og de som har begrenset med penger å rutte med til å kjøpe dyre gaver. Alkohol, rus og vold har dessverre flyttet inn og tatt over kosen i mange hjem. Jeg håper derfor at alle nabokjerringer og gubber løfter blikket og bryr seg om noen som står utenfor og trenger å bli invitert inn i varmen. Det er kanskje den viktigste julegaven vi kan gi!

Med gode ønsker for en julehøytid fylt av glede, hjertevarme og samhold!