Klynge av kråkebolle i oppforingsanlegg

Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi

I Porsangerfjorden, og etter hvert i en rekke andre nordnorske fjorder, sliter fjordbestandene av blant annet torsk, steinbit, rødspette og til dels sild med å holde produksjonen oppe. Dette har ikke minst konsekvenser for kystfiskere, som ofte enten må gi opp yrket sitt, eller fiske langt fra hjemplassen. Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi (PNL) samler forskning, næringsliv og lokal administrasjon i en såkalt trippel heliks, med det mål for øyet å skape nytt liv i fjorden. Nasjonalt fungerer PNL som en møteplass for forskere med bakgrunn fra kystøkologiforskning og tradisjonell havforskning. Dette er miljøer som typisk tidligere ikke har arbeidet spesielt tett sammen, og som sådan kan prosjektet også være et bidrag til å nå et nasjonalt uttalt mål om en mer økosystembasert forvaltning. Med den grupperingen som er etablert, er det mulig å legge kunnskap og vilje til innovasjon til grunn for alle tiltak som iverksettes, og målsettingen er krystallklar: Fisken skal tilbake i Porsangerfjorden og det skal utvikles nye innovative næringer basert på fjordens ressurser.  Om kunnskapen som erverves også kan benyttes til å forstå og handle i andre fjordsystemer, er det en betydelig bonus. Om fokuset på prosjektet og koblingen mellom prosjektet og for eksempel Lakselv videregående skole og fiskarfagskolen i Honningsvåg, bidrar til å bygge disse institusjonene som nasjonale merkevarer, er det et ytterligere pluss. Basert på den kunnskapen vi sitter med per i dag vil det bli fokus rettet mot følgende biologiske fenomener:

 

Fiskepress:

Hvor mye fisk som finnes i fjorden er til dels et spørsmål om hvor mye som tas av de ulike aktørene som har fisk på matseddelen. To betydelige aktører det er grunn til å kikke nærmere på er sel og fiskere.

Selen: På 80-tallet ble kysten av Finnmark i en serie påfølgende år invadert av flokker på titusenvis av utsultede grønlandseler. Årsaken til disse invasjonene var dårlig mattilgang i Barentshavet. De siste årene har disse besøkene framstått som relativt beskjedne, og de har vært begrenset til noen uker på våren. For de som får øye på en rimelig stor flokk eller får en del eksemplarer fast i fiskebrukene sine, kan også dagens besøk fremstå som ganske overveldende.  Når det gjelder de kystnære artene steinkobbe og havert, har bestanden utvilsom økt de siste årene, og det er en prioritert oppgave i prosjektet å finne ut i hvilken grad disse artene påvirker økosystemet. Prosjektet har også valgt en litt ”føre var” holdning, og stimulert til økt uttak av begge de to kystnære artene.

Fiskere: Porsangerfjordtorsken utgjør en unik genetisk enhet, som blander seg relativt lite med andre fjordbestander, i alle fall under gytingen. Det er av stor interesse å finne ut av hvor Porsangerfjordtorsken oppholder seg gjennom hele livssyklusen sin. Det kan klargjøres gjennom merkeforsøk, og teknologien tilgjengelig for å gjennomføre slike forsøk blir stadig mer sofistikert. Er det for eksempel slik at torsken oppholder seg deler av året i utkanten av fjorden og der blir fisket hardere på enn tidligere på grunn av endret forvaltningsregime, eller har det også blitt fisket for hardt med småmaskede garn og snurrevad inne i fjordene?

 

Rekruttering

Det er ingen tvil om at de to ovenfor nevnte aktørene tar ut betydelige fiskemengder. Det er imidlertid også et annet forhold som må tas i betraktning, ettersom forskning tyder på betydelig svikt i rekrutteringen til den voksne delen av bestanden. Sviktende rekruttering betyr enkelt sagt at lite ungfisk kommer nedenfra og fyller opp den fangstbare delen av bestanden, etter hvert som denne av ulike grunner reduseres. Med total svikt i rekrutteringen vil en bestand dø ut av seg selv, selv om alle fiskere og all sel ble sendt til månen. Om kysttorsk vet vi at de gyter inne i fjordene, og at egg og larver ved hjelp av ulike mekanismer klarer å holde seg i fjordsystemet uten å bli transportert ut av strømmene. Eggene som gytes om våren klekker og lever både høyt og lavt i vannsøylen inntil de om høsten slår seg ned på bunnen, hovedsakelig i tang og tarebeltet fra 0-10 meter. Og med dette er vi kommet til et annet av PNL-prosjektets hovedanliggender, nemlig fraværet av tang og tare i denne kritiske fasen av fjordbestandens reproduksjonssyklus. Sommeren 2005 utga forskningsinstitusjonen NINA rapporten Økosystemprosesser og menneskelig aktivitet. Fra denne rapporten kan man sakse følgende om tareskogens betydning:…Da vi undersøkte tareplanter, tang, ålegras og enkelte mindre alger mer nøye, fant vi en overraskende rik fauna av mobile, virvelløse dyr. Samfunnet kunne bestå av 2-300 arter med tettheter på 100 000 individer eller mer per kvadratmeter….. Tangbelter, ålegrasenger og tareskog er regnet blant de mest produktive systemene på kloden…... I tareskogen fant vi store tettheter av unge stadier av torskefisk (torsk, sei, lyr)..…Kråkebollene har beitet ned store deler av tareskogen fra Trøndelagskysten og nordover til og med Finnmark, tilsvarende et areal på om lag 2000 kvadratkilometer. I Finnmark har rundt 90 % av tareskogen forsvunnet…..

At tang og tarebeltet i Porsangerfjorden er nedbeitet synes således dokumentert. At tang og tarebeltet representerer et av verdens mest produktive økosystemer er også dokumentert. At Porsangerfjorden er både lang og grunn, og derfor har store områder tilgjengelig for slik vekst er også et faktum. Dette er i seg selv aktverdige grunner til å investere ressurser i å få tareskogen reetablert. Om prosjektet dokumenterer at det er en sammenheng mellom rekruttering til fjordbestandene og et tilgjengelig tang- og tarehabitat til ungfiskene, og i tillegg bidrar til å få opp igjen rekrutteringen, er det gjennomført et arbeidsstykke med historiske dimensjoner, og med betydelig overføringsverdi også til andre fjordsystemer.

 

Innovativ næringsutvikling

Skal tareskogen reetableres har det liten effekt å fiske på kråkeboller langt ute i fjorden, hvor kråkebollene likevel ikke greier å beite ned taren på grunn av den kraftige eksponeringen for vær og vind. Kråkebollene må bort inne i fjordsystemet, der hvor nedbeitingen er tilnærmet total og fiskeyngelen tilbringer kvalitetstid i sitt fjordsystem. Og hvordan får vi det til? Det er én fornuftig måte å gjøre det på, nemlig å redusere antallet kråkeboller gjennom kraftig fiskepress. Ettersom kråkebollene er for små og inneholder for lite rogn til å være kommersielt interessante, har man i prosjektet investert ressurser i undersøke om det er mulig å fôre kråkebollene slik at de får kommersiell verdi. Dette arbeidet har nå kommet langt.

Anlegget til Holmfjord AS er i forsøksdrift og de ulike elementene begynner nå å falle på plass. Pilotanlegget er i verdenseliten når det kommer til vannbehandling. Selv om det pumpes inn iskaldt vintervann fra havet, holdes temperaturen rundt de optimale 10 °C uten annen oppvarming enn den som genereres av pumper, blåsere og som et resultat av de biologiske prosessene i systemet. Etter hvert som temperaturen i sjøen kryper ned mot 0 °C, vil det kobles inn en ny modul som sørger for at temperaturen fortsatt holdes på ønsket nivå.  Kråkebollene spiser godt og produserer rogn som forutsatt. Bildene viser at kråkeboller som i utgangspunktet var nesten uten rogn etter bare noen få uker ved forhøyet temperatur og rikelig fôring inneholder godt med rogn (figur 1)! 

Om kråkebollene bør fiskes av fjordfiskere med teiner eller ved dykking eller andre metoder er foreløpig et åpent spørsmål. Det ene trenger på ingen måte å utelukke det andre. De lokale fjordfiskerne synes imidlertid å representere en uutnyttet ressurs i denne sammenhengen, ettersom et fiske etter kråkeboller i tid kan tilpasses det øvrige kvotebelagte fisket etter kommersielle fiskeslag. Før et eventuelt effektivt fjordfiske kan bli en realitet, synes det klart at teineteknologien må utvikles slik at disse fangstredskapene blir mer effektive enn dagens varianter.

 

Klynge av kråkebolle i oppforingsanlegg

 

 

 

Fig 1.

 

 

 

Figur 1. Bilde av kråkeboller i anlegget til Holmfjord AS  tatt den 15. desember i år. Bildet viser at kråkebollene står tett. 

 

Kråkebolle full av rogn

 

 

 

 

 

 

Figur 2. viser en åpnet kråkebolle med god fylling og delikat rogn. Det bildet ikke viser, er at rogna også smaker fortreffelig!

 

Veien videre

PNL-prosjektet har innledningsvis hatt fokus på dokumentasjon av fjordens grunntilstand, samt på å bidra til å legge grunnlag for industrielt uttak av kråkeboller som i dag er verdiløse. Det er behov for fortsatt fokus på disse områdene, men innen relativt kort tid vil det være naturlig at fokuset dreies mer mot den forskningsmessige delen av prosjektet, ettersom uttak av kråkeboller da skal være selvfinansierende. Prosjektets relevans i forhold til for eksempel ”Levende fjorder i Finnmark” (Finnmark Fylkeskommunes årsplan 2006) styrkes vesentlig ved at de prosesser og tiltak som settes i gang dokumenteres grundig av forskere. Anvendbarheten av resultatene vil også avhenge av i hvor stor grad det er mulig å følge de ulike trofiske nivåene fra alger til sel i samme operasjon. PNL-prosjektet vil i tiden framover anstrenge seg for å bedre sin dialog med Finnmark fylkeskommune, slik at kreftene og den felles interessen av en levende kyst kan samordnes på best mulig måte.

 

Avsluttende kommentar

Porsangerfjordprosjektet er i godt driv framover, la det ikke herske tvil om det. Det betyr ikke at alt som skal gjøres er likefram og enkelt. Men skal man la være å forsøke fordi det er en risiko for å mislykkes? Nei! Mot og handlekraft er nødvendige ingredienser i et hvert prosjekt av noe omfang som skal gjøre seg håp om å lykkes, og det finnes i rikt monn også i dette prosjektet. Den plattformen som er etablert er et unikt utgangspunkt for videre vekst og utvikling for hele Porsanger og Finnmark med. Så la det ikke bli med dette: Molo i Smørfjord, levendelagring av torsk, kunstige rev og turistfiske etter dressert torsk og sei, flyfrakt…..mulighetene er mange og det er i bunn og grunn opp til oss selv hvordan vi velger å forholde oss de mulighetene livet gir.