Planutvalget i Porsanger har behandlet reguleringsplan for Gairasmoen i møte 7. juni 2006. Selv om planen er i samsvar med kommunens arealplan, er det knyttet mange spørsmål til deponi på Gairasmoen. Problemene er primært både av hensyn til det estetiske og ikke minst i forhold til den mulige forurensningsfaren som den gamle avfallsfyllingen er. Imidlertid er det strenge krav til nytt deponi. Det er kun restavfall som kan legges i deponi og dette skal ikke ha utslipp. Dette til forskjell fra de ”gamle” avfallsfyllingene på Gairasmoen. Da disse ble anlagt var det ingen krav til blant annet tetting av disse for å forhindre utslipp. Saken om reguleringsplanen legges frem for kommunestyret til behandling 28. juni 2006. Planutvalget har i forbindelse med sin behandling vedtatt at alternativ plassering deponi på Klubben i Billefjord skal vurderes.

På møtet i sektorstyret 21.06.06 ble utkast til forprosjekt for nytt deponi for fremtidig drift på Gairasmoen behandlet. Også sektorstyret var betenkt med hensyn til nytt deponi på Gairasmoen. Sektorstyret ønsker også en alternativ løsning, men har vedtatt at eventuelt nytt deponi skal legges delvis i gammel fylling slik at oppryddingsarbeidet med hensyn til gamle fyllinger kan starte. Forprosjektet har vurdert 4 alternative plasseringer deponi innenfor det regulerte området på Gairasmoen. Kostnadene varierer fra ca. 14 mill kroner for det rimeligste til 35 mill kroner for det dyreste. I kostnadene for nytt deponi er det lagt til grunn dobbel bunntetting, anlegg for sigevannsoppsamling, nettboks (for å hindre flygeavfall), metangassbehandling og eventuell opprydding av gammel fylling. En total opprydding av området vil beløpe seg til ca. 110 mill. kroner. Forskjellen mellom deponi og fylling er at et deponi anlegges slik at det ikke skal være utslipp fra dette mens de gamle fyllingene ikke har denne sikringen. I forprosjektet er fylling definert som avfall levert Gairasmoen i tidsrommet 1972 til 1998 som ble dekket over av løsmasser og uten bunntetting, mens deponi er definert som avfall levert fra 1998 til dags dato under kontrollerte former og med bunntetting for å hindre utslipp.

Det er foretatt flere grunnundersøkelser med hensyn til utslipp fra området. Undersøkelsene i 2005 viser at sigevann har kontakt med grunnvannet nedstrøms av fyllinga og at grunnvannet er påvirket, men ikke av en slik mengde at dette utgjør noen miljøtrussel. Det er dog av største viktighet at miljøovervåkningen fortsetter ved at det jevnlig tas prøver av grunnvannet og at dette analyseres for å oppdage eventuelle endringer i utslippet fortest mulig.