.jpg)
Porsangerfjordprosjektet har som målsetning å synliggjøre muligheter og utfordringer for en maksimal næringsmessig utnyttelse av fjorden, fremme forslag på tiltak og skaffe finansiering.Kommunen har avholdt flere møter med fiskere og lokalbefolkning. Fiskerne var unisone - selen var den største synderen til at fisken forsvant.
I slutten av januar ble jeg gjort oppmerksom på at selfanger Bjørne Kvernmo med selfangstskuta Havsel lå fullt utrustet, kontrollert, med nødvendige godkjenninger fra mattilsynet for fangst og behandling av kystsel og med tillatelse til jakt på kystsel i hele Nord Norge for 2005.
Innsiget av torsk i Porsangerfjorden har i de siste årene startet opp rundt midten av mars. Hovedinnsiget har stoppet opp ute i fjordmunningen. Kun smårester av innsiget har kommet lengre inn. De skadelidende er våre lokale fiskere. Påstanden fra fiskerne har vært at innsiget blir stoppet av havert som ligger som et belte tvers over fjorden på utsiden av Tamsøya.
Fangstskuta "Havsel" gav anledning til å teste fiskernes påstand. Dersom det ble satt inn kraftig jakt og uroing av problemselen tett opp til innsiget, kunne det kanskje være en mulighet at selen trakk seg unna fjordmunningen. Kysttorsken ville da få anledning for å komme lengre inn i fjorden. Kanskje vi til og med kunne få til gyting på de gamle gyteplassene i fjorden.
Lederen i Smørfjord fiskarlag ble informerte om mine tanker. Jeg tok også kontakt med lokale fiskere samt tidligere fiskerirettleder Edvard Ingebrigtsen. Alle mente det var et forsøk verd. 55.000 kr. burde kommunen kunne spandere for å teste fiskernes påstander.
Som tenkt så gjort. Bjørne Kvernmo ble kontaktet og bedt om å fremme tilbud på selfangst i fjorden. I tillegg til å være en av våre beste fangstmenn var det bare han som kunne ta et slikt oppdrag på så kort tid.
Ikke i min villeste fantasi hadde jeg tenkt meg den reaksjonen som kom.
Lokale jegere raste. Fra det sjøsamiske kompetansesentret i Billefjord kom påstanden om at dette ville være kroken på døra for den sjøsamiske kulturen. For å imøtekomme kritikken ble kompetansesentret da av kommunen tilbydd selskrottene gratis, men det takket de nei til.
Altså, 14 dagers intens jakt og uroing ytterst ute i fjorden for å hjelpe våre fiskere, skulle altså bety slutten på den sjøsamiske kulturen. Målgruppen som saken gjaldt, fiskerne, ble ikke nevnt med et ord.
Er det virkelig sånn at det er selen som er avgjørende for at den sjøsamiske kulturen skal overleve? Jeg har i min enfoldighet trudd at det er menneskene rundt fjorden som er de sjøsamiske kulturbærere, våre fjordfiskere inkludert. Eller er det slikt at kompetansesenteret i Billefjord ikke kjenner til begrepet "fiskarbonden".
Det er ikke steinkobbe det primært jaktes etter ved Tamsøya. Her er det snakk om organisert jakt primært på havert, dyr på flere hundre kilo som skal skytes og flås. Skinn og kjøtt skal behandles og oppbevares på godkjent måte og siden denne fangsten i tillegg har en forskningsdel, blir det også tatt mageprøver.
Bestanden av sel har siden selinvasjonen i 1987 vært altfor stor. Hvorfor har ikke våre lokale jegere gjort noe for i det minste å ta den lovlige kvoten på rundt 100 dyr? Det er bare ved at hele kvoten blir tatt at man kan gå til myndighetene med krav om øket kvote.
Jegerne har gått høyt ut på banen i denne saken og fortalt hvor flinke de er på seljakt. Disse vil få anledning til å vise hva de duger til når kommunen har fått finansieringen klart til fjordprosjektet. Der inngår nemlig tiltak for jakt og uroing av sel. Jeg håper ikke at resultatet blir at de spretter opp som en sjøløve og faller ned som et selskinn.
Med vennlig hilsen
ordfører Bjørn
