Ferdigattest er et dokument fra bygningsmyndighetene om at et byggearbeid er ferdig. Attesten gis på grunnlag av dokumentasjon fra de ansvarlige for byggeprosjektet om at byggverket er prosjektert og utført i samsvar med lov, forskrift og vedtak. Ferdigattesten er ofte et viktig dokument overfor forsikringsselskap og bank når byggelånet skal konverteres og forsikringer skal tegnes, da det skal bekrefte at byggverket står ferdig uten feil eller mangler. Attesten gir ingen absolutt garanti for at bygget ikke har feil og mangler. Når ferdigattest utstedes lang tid etter ferdigstillelse så vil verdien av attesten, som bekreftelse på at bygget har de riktige kvaliteter, naturlig nok være svekket. Eventuelle byggefeil og mangler må i utgangspunktet tas opp med utbygger/ de som har hatt aktuelle ansvarsretter der feilen er oppstått.
Det har vært stilt krav om ferdigattest i byggesaker siden bygningsloven fra 1924 trådte i kraft. I perioden mellom 1987 og 1997 var det imidlertid ikke obligatorisk med bygningskontroll i kommunene. Dette medførte at kommunene ikke var sterke pådrivere for at ferdigattest skulle utstedes, og det er derfor mange byggetiltak i denne perioden som ikke har ferdigattest.
Ved salg av eiendommer med eldre bygg forekommer det ofte at det ikke foreligger ferdigattest for oppføringen av bygget. I noen tilfeller er ferdigattesten kanskje forsvunnet fra kommunens arkiver, men mange byggesaker er nok også avsluttet uten at det er gitt ferdigattest, slik at ferdigattest ikke er å oppdrive.
Ved endringen av plan- og bygningsloven 1. juli 2015 ble det innført en bestemmelse som gjør at det ikke utstedes ferdigattest for tiltak omsøkt før 1998. Dersom det ikke foreligger ferdigattest for slike tiltak vil det dermed heller ikke være mulig å få ordnet med ferdigattest, og en eventuell søknad om ferdigattest skal avvises av kommunen. Det innebærer at byggverkene lovlig kan brukes uten at det foreligger ferdigattest. Dette betyr ikke at ulovlig bygde tiltak blir lovlige. Det betyr bare at saken ikke lenger skal avsluttes med ferdigattest. Hovedbegrunnelsen for dette er at disse sakene er så gamle og utdaterte at det ikke foreligger et tilfredsstillende dokumentasjons- og kunnskapsgrunnlag som gjør det forsvarlig å tilby et eget «regime» for å kunne utstede en (troverdig) ferdigattest for slike eldre bygg.
Selv om bygget er registrert i matrikkelen, betyr ikke dette at bygget er lovlig. Matrikkelen skal gjenspeile virkeligheten og bygg registreres inn der. Dersom du er usikker på om bygget er lovlig og godkjent, kan du be om å få tilsendt dokumentene som er registrert i kommunens arkiv på eiendommen. Det kan du gjøre via www.infoland.no. Det er kommunens dokumenter, søknader og vedtak som er registrert i arkivet som er grunnlaget om tiltaket er lovlig eller ikke. Det er ikke krav til føring av bygninger i matrikkelen under 15m2, men i den grad det er mulig så anbefales dette.
