I forrige utgave hadde vi fokus på den voldsomme nedgangen i antall småmåser i Porsanger. Vi lærte at noen av disse individene finner føde i mudderfjærene ved Lakselv og Brennelva. Småmåsen guider oss således videre til at se nærmere på disse områder; elvedeltaene.
Elvedelta som hotspots for biodiversiteten
Munningene av elver utgjør viktige habitater for en rekke arter. Spesielt brakkvannsdeltaene, der ferskvannet fra elven løper ut i sjøen, er særlig verdifulle for artsmangfoldet.
I områdene hvor elvene renner ut i fjorden, endrer tidevannet landskapet. Når det er fjære sjø, kommer deler av havbunnen til syne og næringsstoffer fra både sjø og elv samler seg i sandet og mudderet.
Dette næringsrike sedimentet er et ideelt hjem for mange plantetyper, småkryp uten ryggrad, som er mat for mange virveldyr, inkludert arter som er spesialtilpasset de skiftende saltforholdene.
Dette dynamiske miljøet i elvedeltaet skaper mange forskjellige leveområder på ett sted. Disse leveområdene tiltrekker seg både spesialiserte arter, som trenger spesielle forhold for å trives, og mer tilpasningsdyktige arter som tåler større variasjoner. Dette bidrar til et rikt og komplekst økosystem, som støtter et mangfold av liv langs elvemunningen og i fjorden.
Elvedelta som hekke- og rasteområder for fugler
Deltaområdets rike biologiske mangfold gjør dem til viktige rasteplasser og spisesteder for slitne fugler som er på lange trekk, på våren og på høsten. Siden mange fugler er utmattede og sultne når de lander, kan tilgangen på mat i disse områdene være kritisk for deres helse og overlevelse. Noen fuglearter velger også å legge egg i nærområdet rundt deltaene, slik at tilgangen på mat kan øke overlevelsessjansene for avkommet.
Pit stop for anadrome fiskearter
Under vannoverflaten finner vi også ulike arter av fisk på vei inn eller ut av elvene. Deltaområdene fungerer som midlertidige tilholdssteder for anadrome fiskearter (fisk som migrerer mellom sjø og elv i løpet av livssyklusen). Anadrome fiskeyngel, som laks, ørret og sjørøye vokser opp i ferskvannsmiljøer før de migrerer ut i sjøen. Når de er blitt voksne og gytemodne, migrerer de tilbake og gyter i elver og bekker. Overgangen mellom sjø- og ferskvann innebærer omfattende og energikrevende fysiologiske prosesser.
Osmoregulering er buzzordet her. Fiskene må regulere saltbalansen i kroppen idet de skifter miljø mellom salt og ferskvann. Det gjør de ved å regulere ulike celletransportører i gjellene, tarmen og nyrene, samt justerer permeabiliteten (vanngjennomtrengeligheten) til skinnet. Osmoreguleringsprosessene krever betydelige energiressurser fra fisken.
Å tilbringe tid i brakkvann, som har et saltinnhold mellom det i ferskvann og sjøvann, tillater kroppene deres å justere seg gradvis og effektivt. Dette skal sikre deres overlevelse og helse når de beveger seg mellom markant forskjellige habitater. Tiden i elvedeltaområdet er derfor en kritisk og sårbar periode for anadrome fisk.
Trivelig møtested for alle arter
Elvedeltaene er livlige samlingssteder for et mangfold av arter både under og over vannoverflaten. Dette gjelder spesielt i perioder med migrasjon av fugler og fisk til og fra områdene.
Mange av disse artene, spesielt de fugler og fisk som er avhengige av elvedeltaenes helse, er for øyeblikket klassifisert som sårbare, nært truede eller kritisk truede på den norske rødlisten.
Av den grunn ønsker vi å utforske nærmere tilstanden til disse områdene, både på nasjonalt nivå i Norge og spesielt i Porsanger. Vi vil også sjekke hvor mye vi egentlig vet om hvordan det står til med elvedeltaene i Porsanger.
Elvedelta i Norge
Miljødirektoratet har identifisert 290 elvedelta her i Norge, hver med et areal større enn 0,25 kvadratkilometer. Blant disse er 66 relativt uberørt av menneskelig aktivitet, mens hele 45 av disse deltaområdene er påvirket av menneskelige inngrep til en slik grad at de ikke lenger fungerer som naturlige økosystemer. Mange mindre deltaer i Norge er ikke fullstendig kartlagt og undersøkt. Dermed mangler vi en grundig forståelse av tilstanden deres.
Selv om deltaområdene i Norge er små sammenlignet med andre land, spiller de en stor rolle for biodiversiteten, da de representerer vitale leveområder for ulike arter.
Delta som rødlistet naturtype
Går man inn på Artsdatabanken kan man se at naturtypen delta er på den norske rødliste som «Sårbar».
Dette skyldes at elvedeltaene stadig påvirkes av menneskelig aktivitet som boligbygging, veibygging, og andre tekniske inngrep som mudring. Kraftutbygging og regulering av elver påvirker også deltamiljøene, samt utslipp fra landbruk og foreldede avløp uten rensesystemer.
Elvedelta i Porsanger
Går man inn på Naturbase kart (Naturbase - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)og trykker på «Naturtyper – Elvedelta» får man 5 delta opp, som utgjør utløpende av: Ytre Billefjordelva, Stabburselva, Lakselva, Brennelva og Børselva:
Screenshots fra Naturbase kart som viser de 5 elvedelta i Porsanger
Hvis man klikker seg inn på de enkelte elvedeltaene (i Naturbase kart) får man opp et faktaark som gir informasjon om naturtyper og arter som finnes i hvert område. Her kan du også lese om hvilken påvirkning de er utsatt for.
Selv om alle de fem elvedeltaene er kategorisert som "lite påvirket" når det gjelder påvirkninger, kan man stille spørsmål ved aktualiteten av kunnskapsgrunnlaget. Dette gjelder både informasjon om artssammensetning og påvirkningsfaktorer, da kildene dateres tilbake til 1980- og tidlig 1990-tallet.
Kommunens ansvar for å opprettholde økologisk funksjonelle elvedelta
I Norge har vi et desentralisert system for arealforvaltning, noe som betyr at hver enkelt kommune har et stort ansvar for å balansere ulike interesser i arealplanleggingen. Å ta hensyn til elvedelta i planlegging er avgjørende for å opprettholde elvedeltaenes funksjon som produktive og sunne økosystemer.
Kommunene kan samarbeide med Statsforvalter, Miljødirektoratet og forskere for å innføre forskrifter for ferdsel nær elvedeltaene, starte informasjonskampanjer og utarbeide en kommunedelplan for naturmangfold som tar hensyn til elvedelta. Men kanskje det i siste ende kan være lokalbefolkningens engasjement som er avgjørende for suksess.
Dynamikken med avleiring av næringsstoffer gjør elvedeltaområder spesielt sårbare for forurensning, da giftstoffer kan hope seg opp i bunnsedimentet. Ulike organiske stoffer fra utslipp fra foreldede sanitæranlegg som renner ut i elvene kan akkumuleres i mudderfjæreområdene. På samme måte kan utslipp fra landbruk og gjødsling være en betydelig forurensningskilde, med mindre avbøtende miljøtiltak blir iverksatt.
Kommunen har i den forbindelse ansvaret som forurensningsmyndighet. Å følge opp ulike forurensningskilder krever samarbeid mellom de ulike sektorene i kommunen, som vannforvaltning, drift, plan- og bygg, landbruk og natur- og miljøforvaltning.
Vi ønsker dine bidrag
I en liten kommune med begrensede ressurser er lokalbefolkningens bidrag avgjørende for økosystemenes helse. Ditt engasjement og din kunnskap om artene i området er uunnværlig, og din deltakelse kan være nøkkelen til å identifisere og løse problemer. Din direkte kjennskap til områdenes natur og miljø gjør deg til en viktig observatør og bidragsyter.
Derfor ønsker vi (som vanlig) tilbakemeldinger på spørsmålene som vi stiller til slutt i dette nyhetsbrev.
Sådan! Du har nå lest den fjerde utgaven av Porsanger biodiversitetsnytt! Nå gjenstår det bare å svare på spørsmålene og glede seg til neste utgave!
Spørsmål:
- Har du lagt merke til at trekkende fugler sliter i et elvedelta nær deg, og hva kan være årsakene til dette?
- Hva er dine største bekymringer angående menneskelige påvirkninger av våre 5 elvedelta i Porsanger?
- Har du noen gang lagt merke til unormal algevekst eller dårlige livsvilkår for fisk i elver, innsjøer eller elvedelta i nærheten av deg?
- Har du noen gang observert synlige tegn på forurensning i vannmiljøet rundt ditt område, for eksempel urent vann eller dårlig lukt?
Skriv dine svar til nive.johansen@porsanger.kommune.no og
jan-viggo.pettersen@porsanger.kommune.no
Referanser:
Miljøstatus: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/ferskvann/elvedelta/
https://www.nature.com/scitable/knowledge/library/estuaries-where-the-river-meets-the-sea-102734157/
Ecosystem Services: Estuaries Tutorial (noaa.gov)
artsdatabanken.no/rln/2018/169/delta?mode=headless
Endre Aaen - Virkemidler for oppfølging av mindre avløpsanlegg 04.10.2023.pdf
Nye nasjonale føringar for vassforvaltninga - regjeringen.no
IPBES. (2019). Summary for policymakers of the global assessment report on biodiversity and ecosystem services (summary for policy makers). IPBES Plenary at its seventh session (IPBES 7, Paris, 2019). Zenodo. https://doi.org/10.5281/zenodo.3553579
