Porsanger biodiversitetsnytt

Hvert år, som en fotballentusiast tar turen til Storbritannia for å se Premier League, drar Porsangers’ fiskemåker over Nordsjøen for å tilbringe vinteren på de britiske øyer. Mens de søker etter mat i søppeldynger og forurensede kystområder påvirket av landbrukets kjemiske utslipp, konfronteres de direkte med de dystre etterlatenskapene av en industrialisering som har ofret natur for usikker gevinst.

 
Selv om Storbritannia, en tidligere kolonimakt, lærte oss å måle naturens verdi i kroner og øre gjennom sin industrielle tankegang, har dette landet også fostret fremstående skikkelser som Sir David Attenborough. Hans livsverk har belyst viktigheten av biologisk mangfold og behovet for en dypere respekt for naturen som går langt utover politiske og økonomiske barrierer, og peker på en ny retning for global miljøbevissthet.

 
I samme ånd som Attenborough spiller Tomas Aarvak en viktig rolle i Finnmark og resten av Norge ved å beskytte vårt fugleliv. Aarvaks utrettelige arbeid med å ringmerke og overvåke fuglepopulasjoner gir oss verdifull innsikt i hvordan vi best kan beskytte ulike arter. Hans forskning gir grunnlag for effektiv forvaltning av naturressurser, understøttet av solid, pålitelig data.

Som etterkommere av naturfolk, bærer vi et særlig ansvar for å ivareta alle medlemmer av økosystemet, inkludert bjørn, jerv, kongeørn og måker. Disse artene, essensielle for økosystemets helse, er ikke konkurrenter, men medeiere av våre naturressurser. Vår delvis åndelige tilknytning til naturen, som utspringer av en levende tradisjon av bruk, respekt og kjærlighet til ulike arter, utfordrer den industrialiserte verdenssynet som fortsatt dominerer global politikk og økonomi.

 
Vi står overfor en biodiversitetskrise som krever radikal og umiddelbar handling, uavhengig av politiske skillelinjer. Dette innebærer en fundamental endring i hvordan vi tenker og handler – fra å betrakte naturen som en samling isolerte ressurser til å forstå dens sammenvevde kompleksitet. Vi må være ekstra kritiske til grønnvaskingsprosjekter som lover mer enn de kan levere, og aktivt forsinker reelle fremskritt. 

Fiskemåkens rop er et varselrop, en påminnelse om det dyrebare vi holder på å miste. Hva er en verden uten småmåsens kloke rop over våre vidstrakte, nordlige landskaper? 

Selv om jeg vokste opp langs Grønlands måkerike kyster og er utdannet biolog, vet jeg fortsatt ikke nok om måkearter. Jeg ble derfor svært glad da Tomas Aarvak i fjor besøkte rådhuset for å ringmerke små måkeunger. Jeg er enda mer begeistret over at han har tatt seg tid til å fortelle oss hva de har lært gjennom ringmerkingen.

 
Les det Tomas har skrevet her:
 

I Porsanger ankommer fiskemåkene fra overvintringsområdene sine i slutten av april, og da tar det ikke mange ukene før de er i gang med reirbygging.

Prosentfordeling gjennom året av antall fiskemåker observert i Porsanger (data fra Artsobservasjoner.no). 

Dessverre er det slik at 32 av 54 sjøfuglarter nå er på den norske rødlisten, dvs. at de er i kraftig tilbakegang og kan forsvinne. Og blant disse har vi også den kjære lille fiskemåka vår. I 1978 ble hele den indre delen av Porsangerfjorden taksert av fugleforskere, og denne tellingen ble repetert i 2022. Da ble det funnet at situasjonen for fiskemåkebestanden på øyene i Porsangerfjorden er svært alvorlig. Den er mer eller mindre utradert siden 1978. Det ble påvist så få hekkende par i 2022 at det under oppsummeringen ble spekulert i om fiskemåka var oversett blant de andre måkene, men det kunne raskt utelukkes. Takseringen viste at det i 2022 var igjen mindre enn 3 % av forekomsten for 44 år siden. Det største antall par påvist på en øy/holme var 3 par. Til sammenligning var det i 1978 fire kolonier/holmer med over 50 par, med den største på anslagsvis 90 par.

Forekomsten av fiskemåke på land langs vestsiden av Indre Porsangerfjord telles hvert år på strekningen fra Lakselv og utover til Igeldas. Her er det to kolonier, hvorav den ene ligger i forbindelse med bebyggelse og passes på av lokalbefolkningen og var på ca. 25 par i 2023. Den andre kolonien ligger i Stabburselvas delta, og var på 35 par i samme år. Og, som de fleste kanskje har fått med seg, hekker det også en del par på takene i sentrum i Lakselv. For de voksne fiskemåkene er det kort vei til matfatet i mudderfjæra i utløpet av Brennelva og Lakselva, og mange fugler henter også mat på jordene i nærområdet.

For å kunne ta vare på fiskemåkene trenger en kunnskap om hvor mange de er, hvor de hekker, og ikke minst, hvor reiser de på trekket. 

Kartleggingen av trekk gjøres på mange måter, men en av de metodene som forstyrrer lite er ringmerking. I Finnmark har det siden 1915 blitt ringmerket 1187 fiskemåker i Finnmark, og basert på gjenfangster og rapporter av døde fugler vet vi at våre fiskemåker reiser til Nordsjøen for å overvintre. Og de flyr dit direkte, og stopper ikke underveis i Nordland, Trøndelag eller andre steder. 

Gjenfunnskart som viser alle gjenfunn og kontroller (n=111) av fiskemåker som enten er ringmerket utenfor fylket og kontrollert i Finnmark, eller er ringmerket i Finnmark og kontrollert andre steder. Data fra den norske ringmerkingssentralen, Stavanger museum.

Noen av fuglene som er vist i kartet har ikke bare en tradisjonell nummering i stål, men også en hvit fargering med en kode som kan avleses med kikkert eller teleskop på avstand. Sommeren 2023 ble flere unger merket på Igeldas, men også tre unger på taket av kommunehuset fikk slike ringer. Vi har ikke fått noen rapporter på noen av disse enda, men det kommer nok om de har klart å overleve det første året. Fiskemåkene kan bli svært gamle. En fiskemåke som ble observert på Igeldas i hekkekolonien der i både 2013 og 2014 (kode J3MX) ble ringmerket som voksen (minst to år gammel) om vinteren i Stavanger i 1994. Den ble sist sett i februar 2015 i Stavanger, og var da minimum 23 år gammel!

Vi i kommunen er sjokkerte over tallene Tomas har presentert om nedgangen i sjøfuglebestanden! Vi som er over 30 og 40, har lagt merke til at det er mindre fuglelyder om våren, og når vi ser disse tal tenker vi «shit is getting real». Og tenk på alle de som er yngre end oss som ikke har, og kanskje aldri får, samme referansepunkt. Det blir de som må betale prisen når økosystemene og økonomien kollapser. Vi har ikke tid til at vente til at de skal ta over. Vi må begynne å reparere skadene vi har påført naturen i løpet av bare de siste 2-3 generasjonene. 

Vi skal forsøke å gi så mange av sjøfuglartene som mulig en utgave av Porsanger biodiversitetsnytt, kanskje også vise frem noen positive historier innimellom. 

Vi kan imidlertid ikke løfte denne store oppgaven alene. Vi ønsker å lære mer om hvordan vi kan bruke lokal kunnskap til å forbedre overvåkningen av sjøfuglepopulasjonene, og vi trenger din hjelp til dette: 

- Kjenner du til et hekkeområde for sjøfugler eller kolonier som ivaretas lokalt?

- Er det utfordringer med beskyttelsen i dette området, og hva mener du kommunen bør gjøre?

Skriv dine svar til nive.johansen@porsanger.kommune.no og

 jan-viggo.pettersen@porsanger.kommune.no. 

I neste utgave skal vi se nærmere på de gjørmete fjæreområdene i Porsanger som utgjør matfatet til fiskemåken og andre fuglearter. Deretter skal vi bevege oss inn i fiskens rike. Fiskemåken har imidlertid mer på hjertet, og vi skal jevnlig vende tilbake til den.