Overnevnte forskrift ble første gang gjort gjeldende i 1990. Siste endring fra Fiskeri- og kystdepartementet trådte i kraft den 1. januar 2006 og erstattet endringene fra 22. januar 2003.
Formålet med forskriften er å sikre de opplysninger som er nødvendige for å sikre en bærekraftig forvaltning av de levende marine ressurser gjennom ressurskontroll, kvotekontroll og en optimal fiskeristatistikk. Forskriften gjelder landing av fisk fra norske fartøyer og omfatter enhver som mottar eller kjøper slik fisk.
Dette høres jo tilforlatelig ut og skaper få problem for kystfiskere med nærhet til fiskemottak. Problemene oppstår der hvor fangst av fisk foregår på andre områder enn der fiskemottaket ligger. Det kan være store avstander fra fangstfelt til nærmeste fiskemottak. Ofte 3 - 6 timers gangtid én vei. Fiskere på Revsbotn har 30 minutters kjøring med bil til Smørfjord, men 3 timers gange med båt en vei til nærmeste fiskemottak . Værforholdene er også en viktig faktor å vurdere om det er forsvarlig å gå disse avstandene. Derfor benytter fiskerne den nærmeste havn til fiskefeltet selv om der ikke er fiskemottak. Det er i slike tilfeller at fisken blir tatt på bil og kjørt til fiskemottaket. Denne situasjonen gjelder hovedsakelig for mindre båter hvor muligheten for å kunne bo ombord ikke er tilstede.
Forskriften krever at fisken ved landing andre steder enn ved fiskemottak først må veies på godkjent vekt av en godkjent person. Denne personen kan ikke være fiskeren selv. Deretter kan det utstedes godkjent landingsseddel. Først da kan transport til mottaket finne sted. Det er her problemene oppstår.
I januar i år foretok Fiskeridirektorat inspeksjon av Sætrum fiskekjøp i Smørfjord. Her ble den "sovende" forskrift vekt opp av tornerosesøvnen. Streng etterlevelse av forskriften vil få svært alvorlige konsekvenser ikke bare for Sætrum fiskekjøp og berørte fiskere. Den vil også skape store problem med store negative konsekvenser for alle fiskere og fiskemottak fra Nesseby i øst til lang ned i Nordland. Der er mange fiskere og fiskemottak i tilsvarende situasjon som Sætrum fiskekjøp i Nord Norge.
P.g.a. økologisk ubalanse er Porsangerfjorden nesten tom for fisk. Fiskemottaket i Smørfjord må derfor også kjøpe råstoff fra fiskere som driver fiske i andre fjorder. Kun 20% av all leveranse til Sætrum fiskekjøp fangstes i Porsangerfjorden. Resten fiskes og landes i bl.a. Kokelv, Snefjord, Litlefjord, Slotten, Repvåg, Kviby, Lerretsfjord og Repparfjord for så å fraktes videre med bil til Smørfjord. Dette har foregått i hele perioden siden angjeldende forskrift første gang ble vedtatt.
Loven må gjelde likt for alle. Derfor vil den også gjelde for fiskere som eventuelt vil lande sine fangster i Vestre Jakobselv, Vadsø, flere steder i Tana, i Repvåg, på Veinesklubben, i Lebesby, Kviby, Lerretsfjord, Komagfjord, Bukta i Alta, Kvalsund, Kokelv, Klubben i Vargsund, i Sør Tverrfjord og Sandland, bare for å nevne noen steder i Finnmark. Alle disse steder mangler godkjent fiskemottak. Troms vil bli enda sterkere berørt, det samme gjelder Nordland.
Porsanger er innenfor det samiske forvaltningsområdet. Derfor kan jeg ikke la være å nevne at mange av overnevnte steder har en stor andel sjøsamisk befolkning. I møte hos ordføreren ble det derfor signalisert fra Sametingets politiske ledelse at Sametinget vil benytte sin rett til konsultasjon med regjeringen for å følge opp denne viktige samepolitiske saken.
Alle bør forstå at å etablere et godkjent mottaksapparat med personer og utstyr som skal stå klar på kaia i godvær og blåst, i snødrev og regn, i mørke og lys , vil være vanskelig å få til særlig på de minste stedene. Dersom hovedformålet bak forskriften er ressurskontroll, vil oppfiske kvantum av fjordfiske ha null innvirkning på beskatningen av fiskeressursene i Barentshavet. I disse små samfunn vil fiskerne heller legge båten i fortøyningen for godt enn å slåss mot et tungvindt byråkrati.
Men forskriften gir myndighetene åpning til å innvilge dispensasjon ved "særlige tilfeller". Små fiskerisamfunn som nevnt overfor bør kunne komme inn under begrepet "særlige tilfeller" og innvilges dispensasjon fra forskriftens strenge regler.
I dag med god mobildekning bør det være nok at fiskerne rapporter til tilsynsmyndighetene når og hvor de vil være inn, så får det være opp til tilsynsmyndighetene å foreta nødvendig kontroll.
For Smørfjord haster det å finne en løsning da innsiget i fjordene starter i disse dager. Det er nå pengene skal tjenes og derfor kan avgjørelsen ikke la vente på seg.
Smørfjord fiskemottak er helt avgjørende for at fiskerimiljøet i Porsanger skal bestå. Forsvinner fiskerimiljøet faller også pågående arbeid med å få tilbake livet i Porsangerfjorden i fisk. Et arbeid som kommunen har jobbet lenge med og som nå begynner å gi små positive resultater. Et prosjektet som har vakt internasjonal og nasjonal interesse og som vil sette Finnmark helt i front når det gjelder å synliggjøre fjordenes næringspotensial og betydning for bl.a. kysttorskebestanden.
Derfor håper jeg at myndighetene vil se på fleksible løsninger som vil være med på å bevare de små fiskerisamfunnene i Nord Norge, den sjøsamiske kultur og levesett samt pågående arbeid for å utvikle det næringspotensial som fjordene i landsdelen besitter.
Men det haster med avklaring. I dag fikk Sætrum fiskekjøp forespørsel om å ta imot fangst. Men med trusselen hengende over seg fra fiskeridirektoratet måtte bedriften avslå forespørselen. Fangstene blir derfor levert andre fiskemottak landverds hvor gjeldende forskrift brytes av andre. Her må direktoratet straks rette opp den urett som blir begått mot en bedrift mens andre går fri.
Med vennlig hilsen
ordfører Bjørn
.jpg)
