Bolig/garasje

Spørsmål: Kan jeg bygge garasje på LNF-R område rett utenfor Lakselv sentrum med den nye planen?

Svar: Den gjeldende arealplanen fra 2000  tillater ikke garasjer på LNF-R. Den nye planen vil gjøre det enklere å bygge garasje for de aller fleste.  De nye bestemmelsene åpner opp for garasjer på boliger innenfor LNF-R og dette gjelder også for veldig mange av fritidsboligene. 

____________________________________________________________________________

Spørsmål: Nede på Sandmo, er det sånn at utbygger er nødt til å lage gang og sykkelsti inn til Heggeveien, før man kan bygge hus?

Svar: Kommuneplanen åpner for et nytt boligfelt på Sandmo med nokså høy utnyttelse som tilsvarer Saarila boligfelt. For å bygge et godt boligfelt er det blant annet behov for å finne trafikksikre løsninger. Gang- og sykkelvei til boligfeltet må vurderes. Trygg skolevei er et kommunalt ansvar og et premiss for ny boligbebyggelse i planen. Kommunen vil i samråd med Statens vegvesen måtte ta endelig stilling til kravet om gang- og sykkelvei i forbindelse med reguleringsplanen. Om det kan bygges boliger og eventuelt hvor mange, uten ny gang- og sykkelvei, er ikke endelig avklart i kommuneplanen.

____________________________________________________________________________

Spørsmål: Ser at det tillates boligbygging på gjestgiveribrinken. Lurer da på hvorfor dette området allerede skal benyttes av en eiendomsutvikler, og hvorfor ikke kommunen selv tar til seg muligheten å selge boligtomter? Unge mennesker flytter ikke til Lakselv for å bo i rekke hus.

Svar:  Ny kommuneplan omfatter mange områder for nye boliger. De fleste privat eid. Deler av Gjestgiveribrinken er eid av Finnmarkseiendommen. Det samme gjelder også «Haukibrinken» hvor privat utbygger har igangsatt regulering. Finnmarkseiendommen står fritt som grunneier å inngå avtaler med private aktører om fremtidig mulig utbygging. Det er ikke kommunens rolle å gripe inn i slike grunneieravtaler. Kommunen er dog ikke hindret fra å senere inngå avtale med Finnmarkseiendommen eller private grunneiere om utbygging i regi av kommunen.

Det vanlige i Norge er at boligbygging skjer i privat regi. I arealstrategien har kommunestyret angitt følgende «Porsanger kommune skal være en aktiv part som bidrar til realisering av sentrale boligfelt». Porsanger kommune har enda ikke tatt endelig stilling til i hvilken grad kommunen ønsker å ha en aktiv rolle i boligutviklingen.

Antallet eldre vil gå opp de neste årene og flere etterspør også mindre boliger som er bedre egnet enn store eneboliger i noen deler av livet. For å imøtekomme fremtiden trenger Porsanger kommune arealer til både eneboliger og leiligheter/rekkehus. Derfor har kommuneplanen tilrettelagt for begge deler.

____________________________________________________________________________

Spørsmål: I områder for fremtidig spredt bebyggelse, er det automatisk krav om reguleringsplan?

Svar: Nei. Det er ikke et generelt krav om reguleringsplan for fremtidig spredt bebyggelse. Kommuneplanen har derimot angitt bestemmelser for å unngå krav om reguleringsplan for mindre tiltak.

I bestemmelse 6.2.1 er det angitt at «Spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse i tråd med bestemmelsene under kan tillates gjennom behandling av enkeltvise søknader eller reguleringsplan.» Søknader som for øvrig er i tråd med bestemmelsene i kommuneplanen vil dermed kunne innvilges direkte etter kommuneplan. Det vil fremdeles være mulig å søke om dispensasjon fra enkeltbestemmelser og vil normalt ikke kreves reguleringsplan for mindre tiltak.

_____________________________________________________________________________

Spørsmål: Hvorfor er Sandvikveien utelatt i plankartet over tillate områder for spredt bebyggelse? Til sammenlikning er disse områdene tatt med: Indre Billefjord, Billefjorddalen, Suovdiveien, Trollholmsundveien, Kolvik m/omegn, Gåradak, Anopsetveien og Igeldas-området. Av alle sideveiene i området er det kun Sandvikveien som er utelatt. Hva er årsaken til denne forskjellsbehandlingen?

Svar: Kommunestyret har foreslått at dagens arealformål, som er LNFR videreføres ved Sandvikveien. Dette er i tråd med kommunedirektørens råd.

Kommuneplanen åpner for flere boliger i Billefjord og ser generelt positivt på nye boliger i området. Dette er også i tråd med administrasjonens anbefaling. Selv om det er positivt med nye boliger i Billefjord er det likevel slik at én enkelt ny bolig i den store sammenheng ikke gjør stor forskjell på tettstedet generelt. Utbygging av boliger i ved Sandvikveien vil også kunne medføre noen ulemper. Blant annet at alle barn som i dag kjører buss til Billefjord skole og som bor sør for Sandvikkrysset vil kunne få om lag 30 minutter samlet reisetid til og fra skolen hver eneste dag. For de andre nevnte områdene vil eventuell ny boligbebyggelse ikke føre til tilsvarende økt reisetid. Et annet moment er at det ikke har vært boligetterspørsel i området på svært lang tid og det forventes heller ikke en særskilt etterspørsel i området. Kommuneplanen åpner for tilstrekkelig antall områder for nye boliger sett opp mot forventet boligetterspørsel. Kommuneplanen har med bakgrunn i mangel på etterspørsel og motstridende interesser ikke utredet eller foreslått fremtidig boligbebyggelse ved Sandvikveien ved denne rulleringen. En fremtidig søknad om enebolig ved Sandvikveien er ikke en særlig omfattende sak og vil dermed kunne tas stilling til i enkeltsak hvor det er tilstrekkelig at Formannskapet vil fatte avgjørelsen.

_______________________________________________________________________________

Spørsmål: I tilknytning til eiendommen vår i Brennelv eier vi en tomt som i utgangspunktet idag er avsatt til boligformål. Vil det å få bygge på den eiendommen komme i konkurranse med det antall nye boliger som er antydet i området? Finner ingen beskrivelse av hva som er tenkt med området B54.

Svar: Innenfor boligområdet B54 tillates det å fradele nye boliger uten reguleringsplankrav. Det er ikke angitt et øvre antall, men ny bolig tillates ikke dersom tiltaket medfører vesentlig forringelse av nabobebyggelse. Det kan heller ikke bygges flere boliger i området enn det vann- og avløpsnettet i området har kapasitet til.

________________________________________________________________________________

Spørsmål: Hvorfor må arealplanen bestemme hvor mange hus som er tillatt i områder for spredt bebyggelse? Det er jo mange bestemmelser/kriterier som automatisk vil begrense hvor mange (og hvor) det kan bygges.

Svar: Arealplanen MÅ angi en øvre grense for mye som kan tillates å bygge i et område. Kommunen MÅ også utrede konsekvensene av bebyggelsen som tillates. Dersom det tillates et fåtall nye boliger vil konsekvensene med tanke på teknisk infrastruktur, sosial infrastruktur, trafikksikkerhet, landbruk, landskap med videre normalt være beskjedne. Dersom kommunen åpner for et større antall boliger vil konsekvensene kunne være betydelig. Da vil det mulig være behov for avbøtende tiltak som gang- og sykkelvei, busslommer, eller andre utbedringer. I områder uten utbyggingspress har kommunestyre foreslått et fåtall nye enheter som er vurdert å ikke medføre særlig omfattende konsekvenser. I mange av områdene uten utbyggingspress åpnes det for flere boliger enn det som forventes etterspurt i planperioden.

________________________________________________________________________________

Spørsmål: Hvordan er det kommet frem til hvor mange hus som tillates på de forskjellige stedene for spredt bebyggelse? Hvorfor f.eks. to hus i Kolvik, og ikke fire? Hvilke faktorer spiller inn eller er det tilfeldig om det er to, tre, fire eller fem hus?

Svar: Det vises til konsekvensutredningen og ROS-analysen for de enkelte områdene. Det er gjort en rekke vurderinger med bakgrunn i områdets størrelse og eksisterende bebyggelse. Det er vurdert hensyn til eksisterende landbruksvirksomhet og annen næringsvirksomhet, samt bolig- og fritidsbebyggelse.

I boområder hvor lokalbefolkning ønsker å bevare stedsidentiteten er det vektlagt at andelen hytter og næringsbygg ikke blir vesentlig høyere enn i dag og utbyggingstettheten ikke endres vesentlig.

Med tanke på boliger i distriktet er det ikke åpnet for mange nye enheter i områder med sterke interessemotsetninger fordi det ikke er forventet stor etterspørsel. Se også svar ovenfor. Det er videre tatt hensyn til atkomstforhold, trafikksikkerhetshensyn, teknisk- og sosial infrastruktur (inkludert skoleskyss). Videre er det vurdert natur og miljøhensyn som konsekvenser med hensyn til landskapet, kulturminner, naturmangfold med videre.

__________________________________________________________________________________

Fritidsbolig

Spørsmål: Vi arver en hytte på 30kvm med et soverom, i et LNFR område. Men vi er en familie på 5stk, som trenger større plass. Hvordan er mulighetene for å lage et tilbygg, slik at det blir plass til alle i den nye arealplan?

Svar: I LNFR-områder hvor det ikke er angitt bestemmelser for spredt bebyggelse vil dere måtte søke om dispensasjon for å utvide fritidsbolig slik som dere er nødt til i dag etter gjeldende plan. Kommunens adgang til å innvilge dispensasjoner er begrenset og ved juridsk gjennomgang vil svært mange slike dispenasjoner avlås. I ny kommuneplan er det derfor angitt retningslinjer som vil gjøre det noe enklere for kommunen å tillate dispensasjoner. En tillatelse til dispenensasjon vil fremdeles kreve at det tas normale hensyn til omgivelser som nabohensyn, landskap, kulturminner, friluftsliv med videre. Ikke alle områder er egnet for store fritidsboliger.  

___________________________________________________________________________

Spørsmål: I nye hyttefelt opprettet i KPA2000, som feks Ailegas, hvor det ikke var noen krav til byggehøyde og BYA, vil det være tilbakevirkende kraft at det nå kommer nye bestemmelser for disse områdene?

Svar: Bestemmelsene i kommuneplanen har ikke tilbakevirkende kraft. Kommunen vil aldri trekke tilbake en tidligere gitt tillatelse. Hyttefeltet Ailegas er i dag regulert og det er angitt maksimal størrelse på 80 m2 BRA (bruksareal). Kommunen kan ikke gi byggetillatelser i områder hvor gjeldende arealplan (kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan) ikke har bestemmelser om hvor store bygg som kan tillates. Da må søker eventuelt innvilges dispensasjon eller så må området reguleres før byggetillatelse kan gis. Ny kommuneplan foreslår at maksimale hyttestørrelser kan økes til 120 m2 BYA (grunnflate).

____________________________________________________________________________

Spørsmål: Stilles det krav til universelt utformet biloppstillingsplass på fritidsbolig, inkl ladepunkt for el-bil? Tabell 3. Og at dette skal beregnes 15m2 bya?

Svar: Nei. Dette er en feiltolkning. Krav om en viss andel HC-parkeringsplasser gjelder ikke for fritidsboliger, kun offentlige bygg, næringsbygg, forsamlingslokaler og større boligprosjekt.

Det er heller ikke krav om etablering av ladepunkt. Ny nasjonal forskrift stiller krav om at nye hytter med parkering ved hytta tilrettelegges for el-billading. Det betyr i praksis at de som bygger ny hytte med veiatkomst må sørge for at sikringsskapet klargjøres for en elbillader.

For fritidsboliger beregnes ikke 15 m2-BYA inn i arealberegningen. Tillatt størrelse på fritidsboligen påvirkes derfor ikke av om eiendommen har vei eller ikke.

_____________________________________________________________________________

Spørsmål: Hei. Jeg har en eiendom X/X ved Bevkopbukten. På sørsiden grenser eiendommen til Stabbursnes naturreservat. På nordsida er det fradelt 3 hyttetomter med hytter. Kan jeg fradele 1 eller 2 parseller til småe hytter der mine etterkommere kan Kise seg. Området er definert som LNRF sone og området jeg tenker er grodd igjen…

Svar: Kommunen vurderer ikke konkrete eiendommer her, men svarer generelt. Fradeling av hyttetomter krever at området er godkjent for nye hytter. Det er kommunens ansvar gjennom arealplanlegging å avklare hvor det skal tillates nye hytter og hvor det ikke skal tillates hytter. Kommuneplanen gjelder også for private eiendommer. 

____________________________________________________________________________

Spørsmål: Hva vil det koste å sette opp en liten hytte på egen tomt med den nye arealplanen.(avgifts messig før spaden stikkes i jorda) eller blir det i det heletatt mulig å sette opp noe da tomta er i NLF område?

Svar: Kommuneplanen medfører ingen ekstra avgifter. Avgifter (byggesaksgebyr) vil ikke økes som følge av ny kommuneplan. Ny kommuneplan vil derimot gjøre det lettere å behandle byggesøknader noe som igjen gir grunnlag for å redusere byggesaksgebyr.

Dersom du skal bygge hytte i et område hvor det stilles krav om vurdering av trygg byggegrunn må dette naturlig nok vurderes. Disse kravene gjelder også i dag, selv om bestemmelsene ikke er angitt i kommuneplanen. Disse kravene er angitt i nasjonal forskrift og kommunen har ikke myndighet til å redusere sikkerhetskravene. Kommuneplanen synliggjør altså enkelte krav som også gjelder i dag, men planen endrer ikke nasjonale krav.

Byggetillatelse til en liten hytte forutsetter naturligvis at det er tillatt å bygge hytter i området.

____________________________________________________________________________

Spørsmål: Hei. Vi har en hytte som ligger ca 50 meter fra Lakselva i LNF-område. Området er ikke på noen måte vurdert slik jeg klarer å lese av kartet. Vi har ikke kommet med innspill til arealplanen. Innebærer det at vi er avskåret fra enhver fremtidig utvidelse eller oppgradering av hytta?

Svar: Alle innspill som vi har mottatt innen frist er vurdert. Det betyr ikke at alle som ønsker at egen eiendom skal endre formål fra LNF til byggeformål vil få innfridd sitt ønske. En utvidelse av én enkelt frittliggende hytte egner seg ofte best å avklare i enkeltsak og ikke i kommuneplanen. Kommuneplanen ville fort blitt veldig detaljert og med et svært stort utredningskrav. Det vil fremdeles være mulig å søke om dispensasjon. Dersom utvidelsen ikke kommer i konflikt med viktige samfunnsinteresser eller miljøhensyn vil kommunen fremdeles ha hjemmel til å innvilge en utvidelse. Ny kommuneplan har angitt retningslinjer nettopp for å gjøre det lettere for kommunen å ha hjemmel til å tillate mindre og ukontroversielle tiltak. Se gjerne hjemmesiden der det ligger en liste med kommentarer til innspill.

_____________________________________________________________________________

LNF-R (Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift) Generelle spørsmål

Spørsmål: Hei, I kommunekart så skal Bringnes og Oldereidet blir LNFR område? Er det planlagt at den særskilte reindrifriftsforbudet oppheves?

Svar: Nei. Kommuneplanen angir kun bestemmelser etter plan- og bygningsloven og endrer ikke forskriftene etter reindriftsloven. Arealformålet LNF (uten R) som tidligere ble brukt i områder uten reindrift skal ikke lenger benyttes. 

Bestemmelser

Spørsmål: Hva menes med at det står ingen nybygg under kote 3.0 i punkt 2.6.3?

Svar: Ny bebyggelse tillates ikke lavere enn kote 3,0, med unntak av bygg i sikkerhetsklasse F1 jf TEK17 § 7-2 jf 11-9 nr 5. Bestemmelsen henviser til teknisk forskrift sitt krav om trygg byggegrunn. Her menes det kote 3,0 moh, altså 3,0 meter over havet. Bestemmelsen gjelder ikke for naust og andre mindre bygg som ikke er ment for opphold. Bestemmelsen bør utbedres for tydeligere språk. 

____________________________________________________________________________

Spørsmål: Hvorfor legges det ikke opp til mer liberal forbudssone mot strandlinje? Det finns jo åpninger for det i regelverket?

Svar: I dag er det et generelt byggeforbud 100 meter fra sjø i alle LNF-områder. Ny kommuneplan åpner en rekke områder, men ikke generelt. Det er riktig at kommunen kan åpne for bygging i strandsonen der hensynene til friluftsliv, kulturminner, landskap og natur kan ivaretas. Som for eksempel er forbudet mindre strengt i Porsanger enn i Oslofjorden. For at kommunen skal kunne tillate ny bebyggelse nærmere enn 100 meter fra sjøen må alle disse områdene utredes. Det stilles også krav om at slik utbygging er basert på en god demokratisk prosess. Innbyggerne bør ta en grundig debatt i forbindelse med samfunnsplan om hvilke flere områder som skal åpnes opp for utbygging i strandsonen.

____________________________________________________________________________

Spørsmål: Krav om visuelle kvaliteter. Betyr det at om du har hus nær E6, hovedfartsåre i en bygd, bor nært RV98 så stilles det krav om at planutvalget skal godkjenne fasadeendring, tilbygg etc? (Etter kapittel 20.) Hva menes med 1.7.2 c: Gode visuelle kvaliteter vektlegges i mindre grad... Blir det vektlagt eller ikke, og av hvem?

Svar: Nei. Gode visuelle kvaliteter er et generelt krav i plan- og bygningsloven og gjelder således alle tiltak i hele landet. Kommunen bør avgjøre i hvilke områder og hvilke tiltak hvor dette skal vektlegges særskilt. Visuell kvalitet avgjøres normalt i forbindelse med byggesøknaden der kommunen skal avgjøre om omsøkt tiltak har gode nok kvaliteter. For større byggeprosjekter hvor det utarbeides reguleringsplaner skal også visuelle kvaliteter vurderes. I Porsanger kommune er byggesaker delegert til administrasjonen og tiltak som er av prinsipiell betydning vil avgjøres av Formannskapet. Det vil i praksis si at Formannskapet avgjør de tiltakene der administrasjonen er usikker på om kravene til god byggeskikk og visuelle kvaliteter er innfridd.

____________________________________________________________________________

Spørsmål: 1.9.11 Universell utforming I alle reguleringsplaner skal det vurderes om det skal tilrettelegges for større grad av universell utforming enn det som er påkrevd i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift. Hvem skal gjøre den vurderingen?

Svar: Utbygger har selv ansvar for å vurdere behovet for universell utforming. Kommuneadministrasjonen skal gi råd om eventuelle krav og informere om kommunens vedtatte mål og strategier i for eksempel boligpolitisk plan og innsatsområder i eldrereformen som blant annet omfatter mål om universell utforming. Kommunestyret skal avgjøre hvilke krav som skal stilles.

____________________________________________________________________________

Spørsmål: Hva betyr det at det ikke kan bygges under kote 3? Skal man da telle antall "streker" i kartet fra havet og opp? Eller er det et fastlåst meter over havet begrensning?

Svar: Nei. Man skal ikke telle antall «streker» i kartet. Kote 3,0 angir 3,0 meter over havet. Bestemmelsen er ment for å unngå at ny bebyggelse utsettes for flom. Bestemmelsen gjelder ikke for mindre bygg som naust med videre.

_____________________________________________________________________________

Spørsmål: I områder for fremtidig spredt bebyggelse, er det automatisk krav om reguleringsplan?

Svar: Nei. Det er ikke et generelt krav om reguleringsplan for fremtidig spredt bebyggelse. Kommuneplanen har derimot angitt bestemmelser for å unngå krav om reguleringsplan for mindre tiltak.

I bestemmelse 6.2.1 er det angitt at «Spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse i tråd med bestemmelsene under kan tillates gjennom behandling av enkeltvise søknader eller reguleringsplan.» Søknader som for øvrig er i tråd med bestemmelsene i kommuneplanen vil dermed kunne innvilges direkte etter kommuneplan. Det vil fremdeles være mulig å søke om dispensasjon fra enkeltbestemmelser og vil normalt ikke kreves reguleringsplan for mindre tiltak.

_____________________________________________________________________________

Spørsmål: Punkt 1.7.1. Hva menes med: "Ved regulering som tilrettelegger for tiltak i særlige værutsatte områder"? Kan du gi eksempler på hvilke avbøtende tiltak kommunen kan kreve? Og holder det at utbygger vurderer behov for lokal skjerming mot vind og fokksnø?

Svar: Dette er en generell føring som kun vil være aktuell ved regulering i områder som er spesielt utsatt for eksempel for vind, snøfokk, sjøsprøyt. Kravet gjelder altså kun ved utarbeidelse av reguleringsplan for et område. Det vil normalt ikke være behov for fagkyndig ekspertise, men kun at forholdet vurderes og beskrives. Eksempel på tiltak kan være snøskjermer, sikker veiatkomst med lokalklimatisk god plassering, bevaring av vegetasjon for skjerming mot vind, utformingskrav til bygg nær sjø.

______________________________________________________________________________

Spørsmål: Når det ikke (alltid) kreves reguleringsplan i områder for fremtidig spredt bebyggelse, hvorfor står det da så strengt og tydelig i punkt 1.2.1 at det kreves? Det burde kanskje stått noe mer der, som viser til punkter senere i planen, som f. eks. 6.2.1? Det første avsnittet i arealplanen kan jo virke litt avskrekkende for folk som kanskje vil bygge. Må det stå slik når det ikke stemmer?

Svar: Det stemmer at 1.2.1 gjelder kun for bebyggelsesområder og at dette ikke gjelder LNFR-spredt bebyggelse. Plan- og bygningsloven skiller på bebyggelsesområder hvor jordloven ikke er gjeldende og LNFR områder hvor det kan tillates spredt bebyggelse. Sistnevnte regnes «hovedsakelig som landbruks- natur og friluftsområder». Bestemmelsen kan virke uklar og det bør legges til en retningslinje som gjør det lettere å lese hvilke områder bestemmelsen gjelder.

______________________________________________________________________________

Spørsmål: Under Planbestemmelser, tabell 17 er det i Olderfjord et område med feltnr LS 07. Området er delt i 3 parseller, hytteområde 1-2 -3. Hvilket område ligger lengst nord på kartet, eller kan områdene lokaliseres på en annen måte?

Svar: Nummerering av bestemmelsesområdene i Olderfjord er dessverre ikke synlig i elektronisk kartinnsyn. Dette er en feil som vil rettes så snart som mulig. Parsell 1 ligger nord for Olderfjordelva (Leaibevuonjohka/Vannverksveien). Parsell 2 ligger sør for Olderfjordelva (Ciezavrritgeaidnu). Parsell 3 ligger ved Kildenes/Ádjnjárga.

______________________________________________________________________________

Spørsmål: Arealplanen har en blanding av flere formål, noe som gjør dokumentet vanskelig tilgjengelig. Kan det være en ide å strukturere dokumentet litt annerledes, slik at arealdelen og reguleringsbestemmelsene er mer adskilt? Slik det er nå, så er det vanskelig å se arealplanen selvstendig fordi man drukner litt i detaljene fra reguleringsdelen.

Svar: Det antas at det her menes planbestemmelser og ikke siktes til sammenhengen med reguleringsplaner. Arealformålene er basert på nasjonale regler og veiledere og vil omfatte mange ulike arealformål. Arealformålene speiler faktiske forhold og bør/kan ikke begrenses kun av hensyn til at planen skal bli enklere å lese. Når det gjelder planbestemmelsene som er et juridisk dokument vil kommunen ved utarbeidelse ha hovedfokus på at planen skal gi best mulig bestemmelser og deretter fokus på at planbestemmelsene er lettlest. Det er helt sikkert rom for forbedringer for å gjøre planen mer lettlest og dette vil arbeides med før endelig planforslag skal behandles. Administrasjonen ønsker også å utarbeide veiledningsdokumenter til søkere.

_______________________________________________________________________________

Andre spørsmål

Spørsmål: Jeg ønsker å investere 100 millioner i å bygge fornøyelsespark i området rundt caskilbakken. Vil den nye arealplanen åpne for dette? Eller vil kommunen eventuelt være villig til å dispensere fra ny arealplan?

Svar: En ny kommuneplan kan ikke ta høyde for alle som eventuelt ønsker å bygge fornøyelsesparker i områder som Caskilbakken. Dette er heller ikke foreslått og derfor ikke vurdert. En slik utbygging vil uavhengig av formål i arealplan utløse krav om reguleringsplan siden dette vil medføre store konsekvenser for miljø og samfunn. Reguleringsplankravet er angitt i plan- og bygningsloven. En henvendelse om fornøyelsespark vil tas stilling til av kommunestyret som f.eks. henvendelse om oppdrettsanlegg på Veines. 

____________________________________________________________________________

Spørsmål: Hei, er det sånn at det ikke er mulig å gjøre endringer i arealplanen før etter 2033?

Svar: Nei. Hvert eneste kommunestyre plikter å vurdere om det er behov for revisjon av kommuneplan. Slik vurdering skal altså gjøres minimum hvert 4. år. Kommunedirektøren har allerede anbefalt at man igangsetter revisjon av av en ny kommuneplan så snart kommunen har vedtatt en ny samfunnsplan. En ny oppdatert samfunnsplan vil gi kommunen et enda bedre grunnlag for å utarbeide en plan som er til beste for Porsanger.

____________________________________________________________________________

Spørsmål: Når er intensjonen å få planen vedtatt?

Svar: Kommunestyret har sendt planen ut på høring nå i sommer og vil kunne ta stilling til planen til høsten.  Kommunedirektøren legger frem et forslag til kommunestyret for behandling i høst og der vil kommunestyret ta stilling til planen.

____________________________________________________________________________

Spørsmål: Hvorfor er arealplanen laget så detaljert og omfattende når veilederen fra departementet er tydelig på at arealplanen nettopp ikke skal være for detaljert, og at man skal hensynta økonomiske ressurser ved utarbeidelse av plan?

Svar: Dette er et godt spørsmål som også er komplekst. Først og fremst er det svært lenge siden kommunen gjennomførte en helhetlig revisjon av kommuneplanens arealdel. Nasjonale føringer har endret seg vesentlig siden forrige plan ble utarbeidet. Plan- og bygningsloven har generelt blitt strengere med hensyn til blant annet vurderinger av konsekvenser av tiltak for samfunn og miljø.

Arealplanlegging skal ivareta svært mange ulike hensyn og selv om Porsanger kommune består av mye spredt bebyggelse uten utbyggingspress er det en rekke ulike interesser som må avveies. Kommunen er også landets tredje største i areal og arealplanen omfatter hele kommunen. Mange kommuner har en eller flere kommunedelplaner i tillegg til kommuneplanens arealdel. Noe av svaret er altså at den nye arealplanen gjelder et svært stort areal og erstatter to store arealplaner.

Planbeskrivelsen skal beskrive endringene og siden det er mange endringer blir beskrivelsen noe lang. Konsekvensutredningen er bygget opp etter nasjonale fagveiledere og må omfatte alle nye områder for bebyggelse. Siden det er mange nye områder for bebyggelse blir utredningen lang. Ved første gangs høring fikk kommunen innsigelse om at deler av utredningen ikke var omfattende nok. Bestemmelsene er lang blant annet fordi de gjelder hele kommunen med en rekke ulike arealformål og hensyn. I mange områder er bestemmelsene laget for å unngå behov for ytterligere reguleringsplaner og dermed noe detaljert. Bestemmelsene er også samlet i ett dokument. Mange kommuner har samlet deler av bestemmelsene sine i vedlegg.

Så planen blir fort lang fordi det er mye som må beskrives, som dette svaret

____________________________________________________________________________

Spørsmål: Er det lagt inn i arealplanen universalt utformede fiskeplasser for mennesker i rullestol, ved Lakselva, Børselva, Billfjordelva, Stabburselva, ved sjøen, ved noen av de gode fiskevannene?

Svar: Tilrettelegging for mennesker i rullestol og andre funksjonsnedsettelser er en viktig jobb for kommunen. Kommuneplanens arealdel omfatter ikke utbygging av slike universelt utformede fiskeplasser konkret. Slik utbygging må forankres i videre arbeid om tilrettelegging for universell utforming og grønnstruktur.

Forslaget til kommuneplan har likevel foreslått noen grep for å tilrettelegge for slike anlegg. Ved Lakselva nedenfor Sandmelen og Holmen bru er området ved elva avsatt til grønnstruktur. Dette arealformålet er ment for å kunne prioritere tilrettelegging for friluftsliv. Dette er også gjort for nedre del av Børselva. Det betyr ikke at det ikke kan tilrettelegges andre plasser også.

____________________________________________________________________________

Spørsmål: Jeg har ikke hatt kapasitet til å sette meg inn i arealplanen. Må alt leses av alle? Og kan en få veiledning på saker, beskrivelse, benevnelser en ikke forstår - før høringsfristen går ut.

Svar: Kommuneadministrasjonen vil svare på alle spørsmål om planen så snart det lar seg gjøre. Grunneiere anbefales å søke opp hvilke endringer som gjelder sin egen tomt og nærområdet. Hvis det er uklart så spør gjerne her.

____________________________________________________________________________

Spørsmål: Står det virkelig i den nye arealplanen at 1: hus nært e6 i hele porsanger skal ha nøytral farge? 2: alle hus i hele porsanger skal ha hage eller parkeringsplass mellom e6 og hus? 3: det skal bli vanskeligere å utvide fjøs/driftsbygning?

Svar: 1: Nei. Kommuneplanen angir ingen bestemmelser om farger på hus verken nær E6 eller for øvrig.

2: Nei, men her siktes det nok til en bestemmelse i planen om at boliger som ligger inntil offentlig vei skal opparbeide tomt mellom boligen og veien. Bestemmelsen er for uklar og kan virke strengere enn det som er hensikten. Juridisk sett skilles det på byggetomt og eiendom med tanke på tillatt utnyttelse. Det vil si at man her ikke regner inn det som er utmark. Hensikten med bestemmelsen er altså ikke å ramme spredt bebyggelse med store eiendommer som grenser mot offentlig vei. Den er kun ment å gjelde for konsentrert bebyggelse hvor det ikke er stilt krav i reguleringsplan. For eksempel Ulveveien og Porsveien med flere. Dette vil tas stilling til og utbedres før planen vedtas.

3: Nei. Det er ingen bestemmelser eller føringer i planen som vil gjøre det vanskeligere å utvide fjøs eller driftsbygninger enn i dag.

_____________________________________________________________________________

Spørsmål: Er det korrekt at man, hvis denne planen blir vedtatt, må bruke 250.000,- på grunnboring før man får lov til å bygge seg hus eller hytte i Porsanger?

Svar: Nei, det stemmer ikke. Alle områder som ligger under det nivået hvor havet sto under siste istid kan potensielt innehold løsmasser med kvikkleire. Dette kalles for marin grense. Stort sett hele Porsanger ligger under marin grense, og dermed i områder hvor det kan eksistere kvikkleire. Det vil derfor i noen tilfeller være behov for nærmere undersøkelser.

Kommunen følger her nasjonalt lovverk og veiledere og ny plan vil ikke endre regelverket, kun angi kravene som gjelder. NVE har utgitt veiledning på hvordan man skal gå fram for å vurdere om et bygge- eller anleggstiltak kan medføre fare for kvikkleireskred. I de tilfeller hvor det er den eneste måten å finne ut om det er trygt å bygge vil det være krav om grunnboring. Som regel vil det ikke være behov for grunnboring for små enkle tiltak.

______________________________________________________________________________