Det har vært fint med helg og tid til å reflektere rundt de store begivenhetene. Medieoppmerksomheten ble stor fredag, toppet med direktesendt Dagsrevy fre GP. Fredag den 13. kan i alle fall ikke sies å være noen ulykkesdag for Porsanger. Jeg benyttet anledningen til søndagstur til Silfar Canyon, og det ble en fantastisk tur, selv så langt utpå høsten. Jeg tenker dette er en av perlene vi kan by turistene på når de kommer.
Det ble også tid til en liten svipptur innom Kvensk Institutt, der det i helga har vært kurs i søm av kvendrakten. 5 ivrige deltakere produserte under kyndig ledelse av Else Olsen, som er sertifisert instruktør. Det er Porsanger Husflidslag som arrangerer kurset, og jeg tar av meg hatten for alt det spennende som skjer i kommunen vår. Ildsjeler og kreativ skaperkraft er stikkordet.
Kavaleribataljon på GP
Saken skal til behandling i Stortinget senere i høst, og det er nok riktig å avvente det endelige vedtaket før vi slipper jubelen skikkelig løs. Samtidig har det vært bred enighet om at forsvarsevne og kampkraft skal styrkes gjennom en etablering av hær og styrking av Heimevern i Finnmark, og dette er en del av anbefalingen som lå inne allerede da langtidsplanen ble vedtatt i fjor høst. Derfor mener jeg vi har all grunn til å tro at det er stor sannsynlighet for at dette blir vedtatt.
En kavaleribataljon på GP er viktig for hele Finnmark og Norges operative forsvarsevne. Det er grunn til å berømme det arbeidet som er gjort over tid fra politisk og administrativt hold i både Porsanger kommune og Finnmark fylkeskommune. Selv om vi har stått i omstilling fra forsvaret, med bakgrunn i et vedtak i en tid da verden og trusselbildet så helt annerledes ut, har kommunen og fylkeskommunen holdt et jevnt fokus på behovet og jobbet sammen for et bedre terskelforsvar i Finnmark.
Forsvaret i Norge har stått i endring, naturlig nok, når verdensbildet endrer seg. Jeg er ikke så opptatt av den nedbyggingen vi har stått i. Den kom som resultat av at den kalde krigen var over og et verdensbilde som gjorde at det ble vurdert som en riktig beslutning da. Det som er viktig nå, er å bygge et forsvar i lys av dagens behov. Og verdensbildet har endret seg. Det gir behov for et terskelforsvar i Finnmark. Etableringen av en kavaleribataljon på GP vil gi et godt bidrag til dette.
Det viktigste fredsskapende arbeidet gjøres i dialog og på diplomatiets premisser, men vi må også være forberedt på at verdensbildet raskt kan endres. Da må vi ha et forsvar med kampkraft og reaksjonsevne, og Finnmark landforsvar er en viktig del av dette bildet. Hær og heimevern skal samles under en felles ledelse i Finnmark landforsvar, på Garnisonen i Porsanger.
I Porsanger er vi godt i gang med planarbeidet, med en kommuneplan under utarbeidelse. 400 mennesker på GP vil gi et godt bidrag til å utvikle kommunen videre, selv om det i første omgang (fra 2020) vil bli etablert på rotasjon fra andre avdelinger. Det vil ta tid å bygge opp leiren som er redusert fra mer enn 1300 mennesker på 1990-tallet til 75 i dag. Men fra 2025 skal det være en permanent etablering på GP. Vi må tro at dette vil bli en realitet, selv om jeg godt kan forstå at mange er skeptiske. Det er to stortingsvalg til 2025, og mange statsbudsjetter som skal levere før vi er i mål. Dette skal vi som kommune følge nøye med på. Vi skal selvsagt også avvente med den store feiringa til vedtaket er gjort i Stortinget, men jeg tror som nevnt tidligere at dette har bred enighet blant partiene om at dette er en riktig satsing.
Skal vi som kommune kunne planlegge godt for en fremtid med 160 ansatte i forsvaret og 240 vernepliktige, må vi vite at vi har forutsigbare rammebetingelser. For næringslivet vil dette uten tvil gi gode muligheter for god utvikling, og sammen med vår satsing på reiseliv, tror jeg vi vil kunne se mye spennende materialisere seg i årene som kommer. Jeg håper og tror vi vil se flere flyruter, større hotellkapasitet og flere aktiviteter som gir bolyst og trivsel som en følge av meldinga fra forsvarsministeren på fredag.
Jeg vil derfor også føye på at det faktisk er opp til oss å gjøre oss attraktive for tilflytting. Forsvaret er en pendlerorganisasjon, med i underkant av 1600 pendlere. Det kan være det blir pendling for mange av de som skal jobbe på GP og. Men jeg er ganske sikker på at flere ungdommer fra Finnmark vil velge seg en utdanning i forsvaret, når de ser at det er mulighet for spennende arbeid i fylket. De senere årene har vi sett at de nye teknikerne i hangaren på 330 er fra Lakselv eller Finnmark. Friluftsinteressen er også stor blant mange, og jeg er ganske sikker på at vi med vår mangfoldige natur kan kapre friluftsentusiaster til å ville bo hos oss. Klarer vi å få de unge til å se muligheten, vil det ikke bare gi avkastning for kommunen å få flere innbyggere fast, det vil gi oss enda bedre forsvarsevne når folk velger å bosette seg. Så dette blir et felles ansvar.
Bolyst og trivsel skaper seg ikke selv
Da er det viktig at vi er bevisst hvordan vi tar imot tilflyttere. Fra gammelt av har nok mange valgt å ikke engasjere seg når nye forsvarsansatte og familier flytter til, fordi de sannsynligvis på et tidspunkt vil dra igjen. Jeg kom selv som ung jente – i 1989 – til Lakselv. Vi bodde i forsvarsleilighet de første årene, jeg utdannet meg til lærer, og det var nok først da jeg kom i arbeid på Lakselv barneskole at integreringen startet. Da ble jeg kjent med lærerkollegiet, men også foreldre til elevene. Barnehagen der ungene gikk ble også et viktig kontaktpunkt for å bli kjent.
Det som nok likevel har slått meg i løpet av alle disse årene, er at det for mange nok likevel kan være vanskelig å føle seg inkludert og en del av fellesskapet. Det er det opp til oss som bor her å gjøre noe med. Vi har alle et ansvar for å invitere nytilflyttere inn i vårt felleskap. Da trenger vi gode møteplasser for å bli kjent og skape god samhandling. Vi har allerede mange gode arenaer, i arrangementene og aktivitetene våre, men må fortsatt arbeide målrettet for å beholde de vi har og å utvikle nye.
Fylkesrevyfestivalen er for eksempel avlyst i år, på grunn av liten påmelding. Det er ikke så mange som holder på med revy rundt om i Finnmark til at det er folk nok til å lage den fantastiske folkefesten Fylkesrevyfestivalen er. Det kan tyde på at ildsjelene som har stått på ute i kommunene enten ikke er mer, eller har gått tomme. Vi kan ikke lene oss mot han «Noen Andre» som skal gjøre det for oss, vi må velge å engasjere oss aktivt selv i det vi har interesse for å få til mer av.
Så, folkens, vi har en stor jobb foran oss, det er nå det starter. Arbeidet med å bygge fremtidens lokalsamfunn, med plass til alle der folk trives og vil bo!
Midt-Finnmark Motor
Fredag var endelig dagen kommet for nyåpning av Midt Finnmark Motor. To tøffe karer valgte i 2005 å flytte hjem for å starte butikk. De har en lidenskap for scooter og båt, og et stort hjerte for Porsanger, Jan Ole Benjaminsen og Frode Nilsen. At de valgte å investere millioner i nytt bygg, står det respekt av, og jeg håper de lykkes med sin satsing. Å komme nærmere sentrum og ikke minst være på bakkeplan vil nok gi noen fordeler. De er viden kjent for god service, med kunnskap om det de holder på med, og det kommer nok godt med. Et viktig bidrag til Porsangers næringsliv er de i alle fall. Med nyheten om forsvarets tilbakekomst til GP, tenker jeg nok også at karene ser muligheter fremover.
Lykke til videre til Jan Ole og Frode i Midt Finnmark Motor!
Oldereidneset og Bringnes
Tirsdag var det endelig tid for møte mellom reindrifta og bøndene, fylkesmann og landbruksdirektorat om de fredede områdene for reindrift på Oldereidneset og Bringnes. Bakgrunnen var vårens konflikter om bruk av områdene. Dette er ikke en ny beitekonflikt, den har vart ei stund, men ble ekstra tøff i år, med bakgrunn i den krevende vintersesongen.
Jeg har stor forståelse for reindriftas situasjon, med klimaendringer og tilgangen til beiteressurser. Mye sne og lag med is i år, gjorde det vanskelig for reinen å finne mat på vinterbeitene, og de kom tidlig til Porsanger og sommerbeitene. De søkte om dispensasjon til beite på Oldereidneset, men fikk avslag. Anken ble også avvist endelig av departementet, men først i mai.
Samtidig er det slik at både Oldereidneset og Bringnes er fredet for rein. Vegetasjonen er sårbar og det er begrenset hvor ange dyr som kan ha opphold på begge områdene. Og når reinen kommer tidlig, gir det konsekvenser for bøndene. I Lakselv handler det ikke bare om Oldereidneset, men reindriftas bruk av området gir også konsekvenser for beltet med dyrket mark mellom Brennelv og Caskil.
Distrikt 14A har henvendt seg til Landbruksdepartementet og bedt om at fredningen oppheves. Porsanger kommune vil fortsette å legge til rette for dialog, og jeg mener personlig det må finnes andre beiteområder for reindrifta både i Lakselv- og Smørfjordområdet. Jeg forstår at de er presset på beiteland, men krever at de følger spillereglene i et hjemlet lovverk.
Kommunestyre/formannskap
Torsdag var det tid for kommunestyre. Viktige saker på dagsorden også denne gang. Økonomi er et selvsagt tema, og vi står foran en budsjettprosess som vil kreve at vi finner gode løsninger for å tilpasse drifta til rammebetingelsene. Med 0,9 prosent i vekst gjennom statsbudsjettet, vil ikke det være i nærheten av å møte lønns- og prisveksten. Jeg håper derfor kommunestyret vil være løsningsorientert og fremme gode forslag til tiltak som vil gi oss litt handlingsrom i årene som kommer. Vi har allerede låst mye av handlingsrommet i budsjettet gjennom tidligere vedtak.
En annen viktig sak for oss er planprogrammet, som ble enstemmig vedtatt med gode endringsforslag. Dette er styringsdokumentet for det vi skal utrede og bli enige om i samfunns- og arealdelen av kommuneplanen. Det som kanskje er verdt å merke seg er at vi har bedt rådmannen legge frem sak om et midlertidig forbud mot akvakulturtiltak i Porsangerfjorden. Dette gjør vi fordi vi ønsker å drøfte om dette er veien å gå for oss i den fremtidige planen.
Personlig tenker jeg vi bør verne hele Porsangerfjorden for oppdrett, fordi vi skal ivareta livet ved fjorden i generasjoner fremover. Lakse-elvene våre er viktige sammen med fiskeriene i fjorden, og generer allerede viktige inntekter til næringshjulet i kommunen vår. Er det forenlig med oppdrett i fjorden? Jeg vet ikke, dette må vi finner ut av før vi bestemmer oss. Det vil også være fordelaktig om det etableres slakteri i nærhet til flyplassen. Om det kan/bør være i fjorden vår, eller om det bør gjøres andre steder, er jeg også usikker på. Uansett er det viktig at vi innhenter et kunnskapsgrunnlag før vi bestemmer oss. Det gir vi oss selv mulighet til med et midlertidig forbud.
En annen sak som ble diskutert er mineralutvinning, og det som lå i forslaget fra rådmannen var en videreføring av dagens planverk, som for øvrig er svært utgått på dato. Kommunestyret bestemte at vi ønsker å vurdere også dette i forbindelse med arealplanarbeidet. Jeg tenker det er helt legitimt å diskutere det og, samtidig som vi må ha med oss de arealkonfliktene som har vært et tema i lang tid. Nå får vi forsvaret tilbake, vi skal ha både reindrift og landbruk i kommunen vår. Og vi skal satse på reiseliv. Ønsker vi å binde opp arealer til mer? Jeg har ikke svaret på det heller nå, men mener det er viktig å få det belyst når vi gjør et så stort arbeid med planverket vårt. Vi må ha et så godt beslutningsgrunnlag at vi kan ta stilling til det når det endelige vedtaket skal gjøres.
Vi har et spennende arbeid foran oss, som krever medvirkning av hele kommunen og aktører rundt oss, og jeg gleder meg til vi kommer enda mer konkret i gang med arbeidet. Det jeg tenker er viktig at vi gjør de riktige strategiske valgene for hva vi skal satse på i fremtiden. Det er slett ikke sikkert det er lurt å spre innsatsen for mye, men velger oss noen områder vi har mulighet for å lykkes med.
Neste uke
Mandag og tirsdag får vi gjenbesøk av politisk og administrativ ledelse i Inari kommune. Vi er i prosess for å få til et mulig samarbeid mellom næringslivet i de to kommunene. Fredag er det møte i Vest Finnmark regionråd i Alta.
Søndag er det TV-aksjon. Vi trenger bøssebærere, og jeg oppfordrer alle som kan om å #blimed på årets viktigste søndagstur. Som et ledd i aksjonen, er vi også i gang med giverstafett blant næringslivet. Porsanger kommune gir 10.000 kroner og oppfordrer næringslivet vårt å bli med. For de som ikke har mulighet til å bidra med pengegaver, kjører vi i gang auksjon også i år, med flotte ting på tapetet.
Følg med på Facebook-arrangementet vårt.
Da gjenstår det bare å ønske alle ei strålende ny oktober-uke :)
![Silfar Canyon[1]](/getfile.php/3963885.655.stjkbplqksubpw/Silfar+Canyon%5B1%5D.jpg)
