Samefolkets dag og regjeringens minnemedalje
Samefolkets dag ble tradisjonen tro feiret i hele Porsanger mandag. I Skoganvarre, Aigir, i Billefjord, Børselv og Lakselv har det vært flotte arrangement i dag. Det er sånn det er hos oss. Mennesker møtes og trives, og på tvers av kulturer stiller vi opp for hverandre.
Jeg startet dagen med å delta på flaggheising sammen med Lakselv barneskole, en fin opplevelse, som satte meg i rett stemning for dagen. Turen gikk videre til Lakselv videregående skole, som hadde offisiell åpning i kantina, med kulturinnslag og tale for dagen, før de startet på andre aktiviteter. Mariell Haugli holdt tale, og formidlet på en flott måte det som har vært, det som er og det som kommer.
Anne-Laila Sommerseth reiste sammen med Irene Persen på gitar rundt i barnehager, på skoler og satt stemning til en del av arrangementene i dag. Det er alltid en fornøyelse å høre henne, og jeg er glad for at vi har unge talenter som bidrar til gode arrangement. Takk til deg, Anne-Laila.
Jeg har delt et videoklipp fra opptredenen på Lakselv videregående på min ordfører-side på Facebook.
Høydepunktet for meg var tildelingen av regjeringens minnemedalje til Rasmus Utsi. Jeg hadde gledet meg lenge, og det ble en høytidelige stund, der familie, slekt og venner var møtt frem for å feire denne flotte mannen, som har rukket å bli 92 år. Han har ventet lenge på anerkjennelsen. 72 år. Han var trist på vegne av kompisen, som har gått bort, men glad for at deres innsats endelig har blitt sett.
Jeg anser meg som utrolig heldig som får lov til å møte og bli kjent med mennesker på denne måten, som en del av ordførergjerningen. Rasmus Utsi står for meg som et symbol på det gode i mennesket. Det var naturlig for han å hjelpe der han kunne, og verdde-systemet var et godt fundament for at samer, kvener og nordmenn samhandlet – fordi det var i alles interesse.
Rasmus representerer også den krigen som ble utkjempet og senere bortglemt. Som ung mann hadde han ett mål for øye, det var å bekjempe tyskerne. Da handlet det ikke om å tenke på seg selv og de farene han satte seg i. Han gjorde det som var rett. Han og kompisen Nilut Piera hjalp mange familier til å overleve vinteren på Børselvfjellet vinteren 1944 – 45. De bygde gammer og de slaktet rein. Og mange berget livet på grunn av den innsatsen disse tapre unge mennene gjorde.
En god historieforteller er han, Rasmus, og jeg er ikke den rette til å gå inn i alle detaljene. Da ville jeg blitt opptatt resten av året. Jeg tenker det kunne gitt liv til en spillefilm, det Rasmus har opplevd. Jeg ble også sterkt berørt da hans datter, Berith Utsi, sa ”Vi har blitt fortalt historiene hele livet og tenkt på dem som eventyr. Nå får han medaljen, og vi forstår at det er mer enn eventyr. Det har blitt sant.”
Jeg avsluttet dagen med middag på samisk språk og kultursenter. Det er et populært arrangement, der tradisjonell mat serveres og smaksløkene får kost seg. Jeg fikk derfor ikke med meg talen for dagen og hovedarrangementet på ettermiddagen, men jeg vil likevel benytte anledningen til å berømme språksenteret og språkkonsulenten vår som har stått på for å skape fantastiske arrangement. De hadde åpne dører og feiret i flere dager med utstillinger og arrangement i forbindelse med markeringene.
Ettersom jeg måtte forlate for å rekke ettermiddagsflyet, gikk jeg glipp av hovedarrangementet og dagens tale. Mariell Haugli stilte opp også her, og jeg er stolt over at vi har reflekterte unge mennesker, som vil bidra til å løfte samfunnet vårt videre. For å bøte på min manglende tilstedeværelse har jeg bedt Mariell Haugli om tillatelse til å publisere talen hennes i sin helhet.
Det er i dag hundre år siden samenes første landsmøte. Et møte som skulle sette samenes politiske og sosiale situasjon i søkelyset, og dette skulle gjøres som ett samlet folk. Det var viktig for samene den gang å samles for å jobbe mot dette felles målet om flere rettigheter.
Etter 1870 vokste det fram en politisk målsetting i Norge om å styrke den norske nasjonalfølelsen i nord. Dette gjaldt både nordmenn, kvener og samer. Våre aktiviteter og vårt språk ble sakte, men sikkert visket bort til fordel for det norske.
Og i 1917 kom endelig et samlet Sápmi fra Norge og Sverige til Trondheim for å fremme samepolitiske saker. Saker som skulle styrke og forbedre forholdene samene den gang levde under. Det var Elsa Laula Renberg og Brurskankens samiske kvinneforening som sto i bresjen og var initiativtaker.
At samiske kvinner i så stor grad har hatt betydning for det samepolitiske allerede for hundre år siden er imponerende. Det viser at samiske kvinner har hatt bein i nesa og stått på for sine drømmer. Mens kvinner i andre deler av verden har måtte, og fortsatt må, bevise at også de i likhet med menn kan gjøre en forskjell i samfunnet, har samiske kvinner alltid tatt til ordet i viktige saker, og dermed fått muligheten til å gjøre en forskjell. Det gjenspeiles når det til og med i dag er en kvinnelig sametingspresident.
Og noe må jo disse damene ha fått til. For i dag er det mye som er lagt til rette for samiske rettigheter. Vi har en kultur som skal bli tatt vare på, næringer som har fått bedre juridiske rettigheter som skal legge til rette for å fortsette å leve av dette og et språk som vi hver dag jobber for å ta tilbake etter fornorskningspolitikken.
Vi har likevel en vei å gå for å få det optimalt. Vi burde hatt bedre tilrettelegging for at for eksempel reindriftsamene og sjøsamene skal kunne ta vare på kulturen disse næringene bringer med seg. Vi burde hatt bedre læremidler i samiskundervisningen i skolen, samiske læremidler på nett var et stort savn da jeg gikk på videregående, hvor blir det av en kategori for samiskundervisning på ndla.no
Og vi må heller ikke glemme at vi har en lang vei å gå når det gjelder diskriminering av samer. For ingen skal bli satt fyr på fordi du er same, ingen skal bli mobbet fordi du er same og ingen skal bli hetset og sett på som en mindreverdig same fordi du er en same som mangler det samiske språket. Det er ingen som skal komme her og si at det er frivillig at det samiske folk har mistet sitt språk. Fornorskningspolitikken har vært grusom, hvertfall i Finnmark.
Og ettervirkningene ser vi enda – jeg står her i dag som et eksempel på et direkte resultat av denne politikken. Det tok fra meg muligheten til å vokse opp med språket på samme måte som for eksempel min bestemor gjorde. Når sametingspresidenten holder sin nyttårstale på sitt morsmål har hun ikke fortjent å bli hetset på nett. Samisklærere kan heller ikke uttale seg i media om at de mister motivasjonen til å gå på jobb – det er jo dem som kanskje den største påvirkningskraften på om det samiske språket består!
Isteden foreslår jeg at vi står samlet en gang til. At vi en gang til skal samles som ett folk og ta tilbake det vi har mistet. Ta tilbake alle deler av vår kultur slik at generasjoner som kommer etter oss også skal få gleden av å oppleve en kultur så fargerik, idyllisk og livlig. En kultur som bærer preg av mennesker med pågangsmot og stolthet. Det kommer ikke tilbake om vi splittes, hetser hverandre og skremmer hverandre fra å prøve. Ingen burde stå med skammen over å ikke være ”ekte same”. Vi er alle samer, og vi er alle en del av den samiske kulturen.
Det er jo det vi feirer i dag. Vi feirer oss, kulturen våres, hvor langt vi er kommet og hvor langt vi skal gå.
Gratulerer med dagen, lihkku beivviin!
Norsk Folkemuseum og gjenreisningshuset
Tirsdag besøkte jeg Norsk Folkemuseum og fikk en flott omvisning på området. Vi besøkte blant annet tomta, som de nå har begynt å rydde for å sette opp gjenreisningshuset fra Finnmark. Flott blir det, med en god plassering foran stavkirka. Jeg gleder meg til prosjektet står ferdig og Finnmarkshistorien skal fortelles på Norsk Folkemuseum. Før det får vi opp en utstilling som forteller historien om prosjektet. Den kan sees i foaijeen på rådhuset og åpner 2. mars kl 1800.
Denne helga har det vært full aktivitet i hallen, med fotballturneringer. Bilder fra Coop Cup finner du hos Ifinnmark.no.
Neste uke
Mandag fasiliterer vi et møte for DHL og Avinor, der eksportører av krabbe og fisk er invitert til informasjon om mulighetene for en ny fraktrute via Oslo. Dette er et spennende prosjekt som åpner dører for mange markeder, og det jeg synes har vært noe av det mest interessante er at det kommer til å ta 16 timer å fly sjømat fra Banak til Asia - via Gardermoen. For de som leverer eksklusive varer til restauranter i London, Paris eller New York vil det også by seg unike muligheter, fordi DHL har et stort nettverk av fraktruter. Det ser lovende ut for at vi kan få til frakt fra Banak, men det er nå opp til eksportørene av krabbe, fisk og annen sjømat å benytte denne muligheten.
Tirsdag og onsdag er det strategikonferanse i Alta i regi av KS, og torsdag starter vi arbeidet med arbeidsgiverstrategien. Det blir med andre ord ei uke på farta, med mange spennende prosesser på gang.
Ønsker alle ei riktig så flott uke - gjør den til din beste hittil i år!
