Porsanger kommunenes uttalelse til ny motorferdselslov med tilhørende forskrift

Porsanger kommunes uttalelse

Porsanger representerer Norges tredje største kommune i areal og utgjør en del av det samiske kjerneområdet. Vårt syn er at motorferdsel i utmark er en meget viktig sak. Dette fordi det har en stor trivselmessig funksjon og av vesentlig betydning for næringsutvikling i kommunene. For utnyttelse av naturgitte ressurser er motorferdsel et nødvendig tiltak for bidrag til naturalhusholdningen.

Porsanger kommune synes der er positivt at det foreslås et klarere lovverk med presiseringer og definisjoner, som kan være med på å fjerne gråsoner.

En innstramming av motorferdsel på bar mark er forståelig, men dette ansvaret har både kommunene evne og vilje til å forvalte. Det er imidlertid altfor strenge og urealistiske innstramminger for motorferdsel på snødekt mark og for luftfartøy.

 Lovforslaget må legge vekt på hva som er praktisk mulig og ta hensyn til den rådende kultur i Finnmark med tanke på å tilpasse motorferdselen i utmark.

 Forslaget med regulering om hvilke typer motorkjøretøyer som anses som egnet ved eksempelvis ved elgjakt er lite gjennomtenkt. Dette bør forvaltes og bestemmes av den enkelte kommune.

 I forhold til luftfartøy anbefales det en fortsettelse av dagens ordning, ved at kommunene kan fastsette fri start og landing av luftfartøy på enkelte områder i motorferdselplan.

 Porsanger kommune stiller seg negativ til at mye av kommunens myndighet flyttes til Fylkesmannen gjennom lovforslaget og ser en uthuling av lokal råderett. Det må anses for å være bedre at kommunene, som har den beste kjennskap til lokale forhold får avgjøre slike saker. Det vil videre ha et negativt utfall for saksbehandlingstiden, dersom Fylkesmannen skal ha avgjørende ord i saker som i dag blir behandlet på kommunalt nivå. Bestemmelsene i §§ 9, 18, 19 og 20 bør avgjøres av kommunestyret i stedet for Fylkesmannen.

I forhold til bestemmelsen om motorferdsel for bevegelseshemmede, bør kommunene selv kunne bestemme hvorvidt den bevegelseshemmede skal henvises til leiekjøring eller ikke. For enkelte søknader vil det være enklest og mest hensiktsmessig, dersom den bevegelseshemmede har mulighet til å kjøre selv. Muligheten for å benytte følgeskuter bør av sikkerhetsmessige grunner ikke fjernes, men forsøkes innskrenkes.

I forhold til bestemmelsene om sanksjon, synes forslaget å være uforholdsmessig strengt. Fengselsstraff på inntil 1 år er altfor strengt, med tanke på hvilke straffer for eksempel promillekjøring i bil vil gi. Bestemmelsen om fengselsstraff bør fjernes.

Porsanger kommune stiller seg for øvrig positiv til muligheten for å innkreve gebyr for saksbehandling etter denne loven. Dette vil redusere mengden søknader om dispensasjon og være en rimelig og riktig avgift.

Motorferdsel i utmark må reguleres etter samiske forhold og lette tilgangen til høstningsområder. I tillegg må kjøring tillates i næringsøyemed eksempelvis kjøring av turister og besøkende. Dette gjelder lokale bedrifter og foretak.

I forhold til foreslåtte forskrift for Finnmark og Nord- Troms synes det å være usikkerhet rundt rekkevidden for § 7. Porsanger kommune stiller seg svært negativ til at muligheten for å endre dagens løypenett lates til å forsvinne og avikles for godt.

Porsanger kommune avviser lovforslaget med forskrift, slik det foreligger til høring. Et bearbeidet lovforslag må ta hensyn til følgende:

Porsanger kommune viser til ILO konvensjon nr 169, artikkel nr 4, der Staten er forpliktet til å respektere klart uttrykte ønsker fra urfolk når der skal treffes særlige tiltak for å sikre enkeltpersoners av urfolket og deres institusjoner, eiendom, arbeid, kultur og miljø. Dette er ikke ivaretatt i foreslåtte lovutkast og forskrift.

Artikkel 7 i samme konvensjon fastslår at urfolk har rett til å vedta sine egne prioriteringer for utviklingsprosessen i den grad den angår deres liv, tro, institusjoner, åndelig velvære, samt de landområder hvor de lever eller bruker på annen måte.