Deltagere på denne kulturkvelden var Vuotnajienat, Else Samuelsen og Sverre Opdahl. Hver av foredragsholderne hadde fått 30 minutter til rådighet.
Vuotnajienat

De 30 frammøtte fikk høre vakker flerstemmig sang av den samiske sanggruppa Vuotnajienat. De innledet kulturkvelden med sangen "Iđit beaivváš. Teksten til denne sangen er skrevet av Mikkel Eliassen fra Kolvik. For anledningen hadde de med seg Arne Ivar Johnsen på gitar.

 

 

 

 

Biblioteksjef Ann-Britt Svane ønsket velkommen og introduserte deretter første foredragsholder - Else Samuelsen.  Hun har skrevet et hefte om sine barndomsopplevelser i Kokelv. Hun er nå bosatt i Indre Billefjord. Samuelsen innledet med å presentere seg og leste så innledningen til heftet sitt. Deretter ga hun oss smakebiter fra noen av fortellingene i heftet, fortellinger som er selvopplevde og som kan bringe fram sterke minner.

Else Samuelsen

Else Samuelse gikk så inn på hvorfor hun har skrevet ned disse historiene og hvorfor hun har gitt de ut i hefteform. Hun sier selv at hun og mannen Ragnar ofte har fortalt historier til sine barn. Likevel følte hun at alt ikke kom fram bare ved å fortelle. Derfor ville hun skrive ned historiene. Nedskrevne historier er mange ganger med på å utdype, det nedskrevne er enklere å videreformidle  og det nedskrevne ord er med på å lette bevaringen for framtiden.

Midt i programmet var det igjen tid for å få høre sanggruppa Vuotnajienat. De sang to sanger. Den første sangen de sang var Sámi eatnan duoddariid av Nils-Aslak Valkeapää og deretter en lystig sang som heter Goarrunmašiidna polka skrevet av Eivind Løvberg. Framføringen av denne sangen fikk det til å rykke i dansefoten hos mange av de frammøtte.

 

Sverre Opdahl[ 2]

 

 

 

Den siste foredragsholderen var Sverre Opdahl fra Skoganvarre. Han har i år utgitt boka Skogens blod. I boka kan man lese om minner og tilbakeblikk fra 1920-årene til år 2000. Dette er Sverre Opdahls erindringer fra Porsanger og Karasjok.

Opdahl fortalte at det for han var "viktig å få nedskrevet det man måtte huske fra barndommen, gjennom livet og til alderdommen" (Opdahl 2006:3). Han sa videre at han ville være med på å bevare historien om sitt liv ved å skrive det ned og ved å gi ut boka si. Denne boka inneholder ikke bare historien om Opdahls liv, men også historien om folk og samfunn i Porsanger og Karasjok fra 1920-årene og fram til i dag.

Sverre Opdahl tok fram noen av historiene fra boka si. Med sin lune fortellerform formidlet han historier fra sin barndom, ungdom og voksenliv. Det kunne høres både latter og sukk fra forsamlingen ettersom han fortalte.

Til slutt var det enkel servering av kaffe og noe å bite i. Det var også mulig å få kjøpe boka til Sverre Opdahl, heftet til Else Samuelsen og årboka Porangerfolket. De to forfatterne fikk solgt noen bøker/hefter, og flere av de frammøtte fikk sikret seg et signert eksemplar med seg hjem.