Minner fra krigsårene

Arthur Hansen Olderfjord, (f.1917) forteller til Arvid Petterson i 1985

"De første krigsårene gikk det ganske bra med hensyn til gårdsdrifta og med husdyrene. Men så begynte det å bli vanskeligere, for det kom inn i strengere former: bestemmelser, husdyrtellinger, det ble registrert. Og da var det vanskeligere, for vi kom også inn på tvangslevering av kjøtt.  Det var hardt da vi fikk tvangsleveringen.  Da var det ikke spørsmål, det var skånselsløst.  Bestemmelsene kom fra høyeste hold: Det og det skulle du levere. Selv om du hadde den beste melkekua, og fikk ordre om å levere den, så måtte du gjøre det! Det var bittert. Men det gikk.  Der hvor det var voksne folk, der gikk det nu enda, men de som hadde små barn da, det var sikkert vanskelig.  Og for folk i byene tror jeg nok det var vanskelig.  Men det store spiskammerset som vi har utafor stuedøra, det var nu det som ga...  fisken den ble nu anvendt, den ble stekt, den ble kokt, den ble fiskemat.  Og det var nu den som kom veldig sterkt inn i husholdningsbildet. Og så fisketrana, den var jo høyt skatta.  Det var ikke bare i vårt hjem.  Jeg husker i de aller fleste hjem når det var i gytetiden og det var rogn i fisken, og det var rognvafler stekt i tran! Og det var ikke noen som klaga, og ingen klaga over at det var tranlukt i huset heller!  Det gikk, men vi merka jo det selvfølgelig, etter som krigsårene gikk fremover. Man begynte faktisk talt å vantrives i systemet. For meg syntes det mange ganger sånn at det her, det går på nervan løs".

Om huleboerlivet   

Brita Marie Mikkelsen, (f. 1901) småbruker, Brennelv, g.m. veiformann Salamon forteller på finsk til Arvid Petterson i 1975:  

"Vi førte 2 kyr og 8 sauer opp til Rohci, og lagde gamme til dem. Vi hadde alle dyran til etter nyttår, da i måtte flytte over til Valjok. Da slakta vi dem og gjemte kjøttet. Vi prøvde først å bo lengere nede, men så hørte vi at 20 tyske soldata var på vei innover, og flytta videre.  Kyrne hadde det ikke bra på turene i bekmørket. De skar seg på beina på de kvasse steinene, de rautet og klagde, men vi kom fram.  Det var vanskelig å finne torv til gammen så sent på høsten, men vi fikk bygd oss gamme. To ganger måtte vi bygge oss gamme.  Det ble for utrygt å bo i Rohci, og en stor gruppe mennesker dro over til Valjok.  Det var en masse  kjelker i bruk for å få frakta småbarn og utstyr. Vi dro først til Luostijok, og hvilte hos Hilmar.  Alt var brent hos han også, men han hadde laga et provisorisk gammehus.  Salamon lagde en skikjelke sammen med Hilmar, jeg sydde skaller til barna og fikk hjelp av kona, Margrete. En mann hadde skremt folk i Skoganvarre ved å løsne skudd.  Folk trodde det var tyskeran som kom, og rømte innover i fjellet.  Det var masse folk som var på flukt, mange hadde kyr og hest.  På Astivarre ble kua til Kallen-Jussa så trett at den la seg ned. Han var skogvant. Han samlet rester etter telefonlinja som var sprengt, og laga et stort bål, varma opp vann og laga melsuppe til kua.  Da kua hadde fått den, gikk den lett som en kalv helt til Valjokholmen."  

Anna Hansen, Lakselv (f. 1920), forteller til Arvid Petterson, 5.12.93. (g.m. kirketjener, skogtilsynsmann og småbruker Erling)  

"Vi bodde på Slåttenes en stund om høsten.  Vi hadde flytta opp et stabbur av tømmer under krigen på grunn av all bombinga. Derfra dro vi til Rohci.  Vi kunne ta i bruk skogvesenets hytte der. Vi måtte flytte derfra til Petter Danielsen sin gamme lengere nede, på Kotaniemi.  Vi torte ikke å være i hytta, for tyskerne visste sikkert om den.  Men den ble ikke brent. I gammen bodde vi i flere uker.  Like før jul flytta vi tilbake til hytta.  Straks etter jul kom det norske soldata til Rohci.  De ordna med reinskyss for oss til Valjok.  Det var Iver Utsi og andre som førte oss over fjellet.  Det var også folk fra Billefjord med.  Like over nyttår, 7. eller 8. januar dro vi.  Det var kaldt.  Vi kom bare til Smed-John sin gamme den første dagen. Der overnatta vi.  Så starta vi derfra, jeg satt i en reinslede med 3 barn.  Vi overnatta i Steinelv en natt, og natt  til søndag kom vi til Valjok.  Vi fikk ta inn i et hus på finsk side av Tanaelva, i Hagelin sitt hus.  Vi kom dit natt til søndag og mandag morgen, klokka halv 9 ble Arne født.  Jeg var så heldig at det var en som hadde rømt fra Karasjok der, ho var jordmor, så det gikk bra."