Johan Martin Andreassen Kaaven er sett på som en av Norges største mirakelmenn. Han tok trolldom bort fra folk som var ganet, og sendte tilbake til opphavsmannen. Han var synsk og avslørte mang en forbrytelser, men framfor alt var han en helbreder. Syke mennesker bodde på gården hans i ukevis for å bli helbredet. På grunn av hans evner ble han etter hvert en høyt respektert mann og fra å være en av de fattigste fiskere ble han den høyeste embedsmann.

Et av de mest kjente kulturminner i Porsanger er Kaavensteinen, en stor dolomittstein som ligger i fjæra nedenfor Johan Kaavens eiendom. Her ble folk med psykiske plager helbredet. Den gang trodde de det var dauinger som plaget de syke. Ved fjære sjø gikk man tørrskodd ut til steinen. Kaaven hjalp de syke opp på steinen, selv gikk han i land. Ved flo sjø gikk Kaaven ut på trammen og kommanderte de syke i land. Pasientene vasset i land gjennom sjøen og var frisk når de kom i land. Vann er gjort hellig av Kristus gjennom dåpen, og dauinger tåler det ikke. Åndene ble derfor igjen på steinen til det blir fjære.

I 1990 ble boka "Mannen som stoppet hurtigruta" av Richard Bergh gitt ut. Boka er om Johan Kaaven og tar for seg flere av hans gode og onde gjerninger. En av de mest kjente historier om Johan Kaaven er hentet fra da han stoppet hurtigruta. 

Utdrag fra "Mannen som stoppet hurtigruta": "Kaaven er ofte ute og reiser, forteller Hans Hanssen fra Gåradak. En dag sitter han i salongen på hurtigruta. Han spytter stadig på gulvet. Til slutt klager betjeningen. Kapteinen kommer og jager denne uflidde karen i mudd og kommager på dekk. Der får han ordre om å oppholde seg til skipet legger til kaien. Det er om natten og mørkt, men været er pent. Kapteinen går opp på broen. Da oppdager han at skipet står stille. Mannskapet blir satt i gang med å finne feilen. Maskinen går som den skal, men båten står stille!(...) Det er pålandsvind, og skipet driver mot land. Da begynner kapteinen å forstå at dette går ikke helt naturlig for seg. Han sender en av matrosene på dekk for å si til Kaaven at han vil snakke med ham. Men det er som om Kaaven ikke hører. Han står bare der i mørket og spytter. Så må kapteinen sende styrmannen. Men Kaaven nekter å bli med til kapteinen. Han har fått ordre om å stå på dekk helt til båten legger til kai(...) Så må kapteinen selv gå på dekket til Kaaven. Skipet er nå drevet nesten inn i fjæra. Kapteinen trygler og ber! Kaaven må være så snill og la skipet gå! Men Kaaven svarer: "Æ e' ikke maskinkyndig." Kapteinen trygler! Kaaven må være barmhjertig. Han må ikke la dem forulykke! Da sier Kaaven: "Ja, nu går båten!" Og ganske riktig, langsomt glir skipet utover og bort fra fjæresteinene."

På loftet sitt hadde Kaaven en rekke kister med ulikt innhold - alt fra klær til medisiner. I utstillingen i Skoganvarre finnes den eneste matkista som er tatt vare på. Richard Bergh kjøpte kista av Josef Sivertsen i 1962. Bergh var på den tida bestyrer ved Skoganvarre skole som holdt til i dette bygget. Josef Sivertsen, som var Kaavens nabo, kjøpte kista på auksjon over Kaavens dødsbo i 1920.

I utstillingen i Skoganvarre kan man lese mer om Kaavens gjerninger og se en videofilm om ham. I tillegg finnes et minibibliotek over Richard Bergs forfatterskap.