I innspurten av 2016 fikk jeg spørsmål fra Finnmark Dagblad om mine ønsker for det nye året. Jeg velger å starte siste ukeslutt i 2016 med mitt viktigste ønske for 2017, å komme nærmere nullvisjonen for mobbing. Dette gjør vi best, tenker jeg, med å ha fokus på inkluderende fellesskap. Ungdata-undersøkelsen som ble publisert tidligere i høst, viser at ungdommen vår trives godt og har det bra i Porsanger. Samtidig vet vi at det ikke er slik for alle.
Jeg ønsker meg en verden der mennesker gleder seg til å stå opp om morgenen og gjøre seg klar til en ny dag i barnehage, på skole eller jobb. Det er ikke alle som føler det slik. Det er ikke alle som har noe å gå til. Det er ikke alle som har et fellesskap å være en del av. Og det er heller ikke alle som blir mobbet av andre.
For meg handler det like mye om å inkludere, akseptere og anerkjenne forskjellighet. Det handler om integrering av mennesker som kanskje er annerledes enn deg og meg. Det handler om respekt. Og det handler om å gjøre mot andre det jeg ønsker at andre skal gjøre mot meg.
Jeg ønsker meg en verden der forskjellene blir mindre og der hatefulle meningsytringer gjøres om til konstruktive tilbakemeldinger. Jeg ønsker meg et samarbeidsklima som bidrar til vekst og utvikling, både i politikken, i Porsanger, i Finnmark, i Norge og i verden.
Det krever noe av hver og en av oss, og jeg har tenkt å ta min del av ansvaret. Jeg kan ikke love at jeg alltid kommer til å gjøre ting «rett», men lover å gjøre mitt beste, og er godt pansret til å tåle en tilbakemelding eller to, som kan løfte meg til å bli litt bedre neste gang.
Derfor gleder jeg meg til å være med når barnehager og skoler setter mobbing på dagsorden i lærende nettverk neste år. Jeg ønsker meg gode møter med elever, foreldre, lærere og andre. Kampen mot mobbing og for inkluderende, gode fellesskap er vår felles kamp. Den vinner vi bare sammen, når vi kjemper skulder ved skulder og anerkjenner hverandre for våre gode, om enn ulike løsninger.
Regjeringens minnemedalje «Takk for din innsats 1939 – 45»
Regjeringen har i anledning markeringen av frigjøringsjubileet laget en minnemedalje, «Takk for din innsats 1939 – 45». Minnemedaljen kan tildeles norske og utenlandske militære og sivile som anerkjennelse for innsats under andre verdenskrig.
Jeg fikk som ordfører en henvendelse fra Jens Egeland i november. Han hadde lest Roger Albrigtsens bok «Krigens vitner Finnmark-skjebner 1940-1945», og mente Rasmus Utsi var en av de som hadde gjort seg fortjent til en slik heder og ære.
Jeg meldte vår begrunnelse til fylkesmannen, som raskt meldte tilbake at de stolte på vår vurdering. Det var derfor med stor ære jeg orienterte kommunestyret 15.12 om tildelingen.
Rasmus Utsi var en ung mann som under andre verdenskrig hjalp flere ti-talls mennesker som flyktet fra Børselv når tyskerne begynte å brenne og evakuere menneskene der med tvang. Han bygde, sammen med en kamerat, en rekke gammer slik at flyktningene fikk skjul, i tillegg slaktet han og kameraten flere reinsdyr og sørget dermed for at voksne og barn som hadde gått flere dager uten mat ble berget fra sultedøden. Utsi var også involvert i en episode i Karasjok hvor han hjalp krigsfanger med mat. Minnene om fangene sitter ennå i dag. Det er sterke inntrykk som har fulgt Utsi hele livet.
For meg er innsatsen Rasmus Utsi gjorde under andre verdenskrig til stor inspirasjon. Rasmus er i dag 91 år gammel, og for meg er han en helt som bidro med det han kunne i en helt prekær situasjon. Jeg er sikker på at han har fortsatt med det videre i livet. Det krevde mot og kloke handlinger å gå inn i det Rasmus gjorde. Han satte eget velvære på spill for å hjelpe andre. Det står det respekt av.
Derfor gleder jeg meg til å invitere Rasmus Utsi og hans kone Anna til en høytidelig overrekkelse av minnemedaljen sammen med familie og venner på nyåret.
Les mer om regjeringens minnemedalje her.
Fraktterminal
Fraktterminalen ble høytidelig åpnet 15.12, og jeg skrev om denne i juleslutten, like før jul. Dette er en satsing det har vært jobbet med i mange år. At den nå er realisert og kan tas i bruk, gir næringslivet i Finnmark og Porsanger store muligheter. En god sak kan ikke gjentas for ofte, og jeg anbefaler deg å ta en titt på TV2’s innslag om fraktterminalen like før jul.
Finnmark Dagblad: 17.12.16
Frokostmøte med næringslivet
Tirsdag 14.12 møtte jeg næringslivet til frokost sammen med PIU. På mine reiser i høst har jeg hatt gleden av å snakke om alt det positive som skjer i Porsanger, og dialogen med næringslivet er viktig for å sikre at vi gjør de riktige tingene.
Tilbakemeldingene fra næringslivet er at Porsanger kommune i seg selv er et hinder for utvikling, da vi både mangler tomter for husbygging og næringsarealer, i tillegg tar saksbehandlingen ofte lang tid.
Rom ble ikke bygd på en dag, og jeg ber om at innbyggerne fortsatt er tålmodige. Planarbeidet er kommet godt i gang, og rådmannen er i gang med en omorganisering av teknisk avdeling, sammen med ledelsen og de ansatte. Parallelt med dette arbeidet leies det også inn ekstern hjelp til å ta ned restanser. I tillegg har vi nye nettsider, og jeg anbefaler alle å bruke informasjonen som er tilgjengelig om for eksempel byggesak, sammen med de skjemaene som pr i dag er i bruk, i sin kontakt med Porsanger kommune. Jeg har derfor tro på at 2017 vil bringe med seg en forbedring av våre tjenester.
Sjekk for eksempel vår informasjon om byggesak her.
Gjenutsettingskonkurranse Lakselva
Lakselv grunneierforening hadde sin årlige trekning av gjenutsettingskonkurransen før jul, og jeg hadde gleden av å bidra til trekningen. Laksefiske har blitt en betydelig ressurs i Porsanger, en ressurs som bidrar til positive ringvirkninger for hele samfunnet. Gjenutsetting av laks er en måte å skape god forvaltning, og jeg lar meg imponere av det arbeidet som gjøres. Samarbeid er nøkkelen til suksess, og det er Lakselv grunneierforening et godt eksempel på. Jeg håper den kunnskapen de har tilegnet seg, kan tas ut i de andre lakseelvene i Porsanger, og bidra til å ta ut enda mer av vårt potensiale på dette området.
Sjekk hvem som vant konkurransen her.
Kulturskolens tradisjonelle julekonsert og bursdagsmarkering Mari Boine
Årets julekonsert i regi av kulturskolen ble også en gave til Mari Boine som fylte 60 år 8. november. Mari har vært på reise i høst, og vi fant det naturlig å gjøre litt ekstra ut av kulturskolens julekonsert, 14. desember. I tillegg til kulturskolens egne elever, var gjesteartister invitert til å bidra. Porsangerne, Juniorspellemannslag, Ellisif Wilhelmsen, Anne-Laila Sommerseth og Anastasia Dimitrieva var blant de som stilte opp i rådhusfoaijeen for å hylle Mari, i tillegg til kulturskolens egne elever og lærere.
Det ble en utrolig flott opplevelse der mer enn 50 artister stod på scenen. For noen var dette aller første gang, mens andre hadde årelang erfaring bak seg. For en inspirasjon, og en kjekk påminnelse om at vi har talenter som følger i rekken av dyktige musikere fra Porsanger.
Kulturskolen har mer enn 50 elever i sin portefølje, elever som har hver sine ambisjoner om å lære seg å spille et instrument eller synge. Noen har en drøm om å nå ut til verden, andre finner ganske enkelt gleden i å spille og derigjennom glede andre. Vi har utrolig dyktige og engasjerte lærere i kulturskolen, som fortjener sin heder og ære for å gjøre Porsanger til en trivelig kommune å bo og leve i.
Bildene fra julekonserten finner du innledningsvis i bildegalleriet.
Julebord for de julebordløse
Mandag 19.12 var jeg gjest på et spesielt julebord. Rus- og psykiatritjenesten hadde invitert til julemiddag for de julebordløse på fjordutsikten. Det ble servert nydelig mat, og gavebordet bugnet over av gaver til store og små gitt av næringslivet og privatpersoner. Det ble hyggelige timer med både underholdning og gode samtaler over bordet med mennesker som har hatt sitt å stri med gjennom livet.
Mitt ønske for det nye året er at vi også bryr oss om og involverer de som trenger litt ekstra hjelp til å mestre hverdagen. Et sted å bo. Et arbeid å gå til. En møteplass å bidra på. Det handler mest av alt om muligheten til å leve et verdig og godt liv, med mulighet til å bidra for seg selv og andre.
De beste ønsker for 2017 – et år i samarbeidets tegn!
Aina Borch
