Foto: Anstein Mikkelsen
Tamreindriften har sin form fra 200-300 år tilbake i tid. Sjøsamisk levevis kjenner man til fra middelalderen. Sjøsamene hadde husdyr, og de overflatedyrket jorda. De kunne ha et vintersete og et sommersete, og de bodde og hørte til på begge steder. De utnyttet naturgitte forhold fra høyfjellet til havet. De fisket i vann, elver og sjø, jaktet på rein, sel og annet vilt og samlet vekster og bær. De bygde seg hjem av de ressursene stedene ga. Dette ga håndverkstradisjoner og kulturtradisjoner som samfunnet ikke lengre ser nødvendigheten av å ivareta.
Sjøsamekvinnen Dagny Larsen representerer et universitet av kunnskaper ervervet gjennom et livsløp. Naturgitte forutsetninger utnyttes i alle fasetter, og på bakgrunn av hundrevis av års erfaringer. Erfaringene består av et nett av tråder tett sammenvevd på basis av det forholdsvis rike plantelivet, dyrelivet, håndverkstradisjoner og fortellertradisjoner. Når disse trådene brytes rakner den gamle livsformen. Den sjøsamiske livsformen dør, nå ... Men kan noe av kulturen overleve og finne sin plass i nye livsformer?
Foto: Anstein Mikkelsen
I dokumentaren følger vi sjøsamkvinnen Dagny Larsen gjennom hennes mange gjøremål i de forskjellige sesongene fra vårvinteren til høstvinteren, og får ta del i hennes tanker om denne livsformen og framtida for den.
- Dette er Dagnys film, sier regissør Anstein Mikkelsen. For meg var det helt naurlig at Dagnys stemme skulle få formidle kunnskaper, tanker og meninger uforstyrret, at hennes liv og gjøremål skulle bestemme innholdet, og at naturen og den sjøsamiske livsformens felles rytme også måtte bli filmens rytme.
Filmen er en samproduksjon med TV2 og er laget med større fra Nordnorsk filmsenter, Fond for lyd og bilde, Institusjonen Fritt Ord, Kommunal- og regionaldepartementet, Sametinget og Norsk Kulturråd.
