Stabbursdalen

I Stabbursdalen kan du besøke nasjonalparken med verdens nordligste furuskog, vandre langs merkede eller umerkede stier, prøve deg på storlaksen i Stabburselva og nyte den fantastiske og varierte naturen. Nede ved Porsangerfjorden kan du skue utover Stabbursnes naturreservat med et yrende fugleliv. Her kan en også besøke Stabbursnes Naturhus og Museum som er et nasjonalparksenter med en utstilling om natur og kultur i Finnmark og et flott videoshow.

Stabbursdalen og nasjonalparken

Stabbursdalen har varierte og flotte naturopplevelser å by på. Her finnes verdens nordligste furuskog, fabelaktige turmuligheter, den allsidige Stabburselva og interessant kvartærgeologi. Stabbursdalen nasjonalpark omfatter en stor del av området. Den ble opprettet i 1970 og utvidet i 2002. Dagens nasjonalpark er på 746,9 km2. I tillegg kommer Stabbursdalen landskapsvernområde på 189,1 km2. Mer informasjon om forvaltning av nasjonalparken finner du her.

På slutten av istiden gravde store smelteelver ut det mektige gjelet Rávttošavži i hoveddalen og flere gjel i sidedalene. Breelvene førte med seg store grusmasser som ble avsatt ned mot Porsangerfjorden. I varmeperioden for 7 500 - 5 000 år siden, hadde Finnmark sammenhengende furuskogbelter fra innlandet og ut til kysten. Da klimaet ble kaldere trakk skogen seg tilbake, men holdt stand i noen lune dalfører som Stabbursdalen.

Furuskogen i Stabbursdalen har opptil 500 år gamle trær, og er nordligste utpost for flere fuglearter. I nasjonalparken finnes mange av Finnmarks typiske landskapsformer: karrig høgfjell og åpne vidder, trange elvegjel, fjellbjørkeskog og furumoer. Stabburselva veksler mellom stryk, fosser, kulper og innsjølignende bukter.

Stabbursdalens naturressurser har vært viktig for den sjøsamiske befolkningen. Her er lange tradisjoner for jakt, fiske og sanking. Den høstingsrettede bruken har satt små spor i landskapet. Starrbeltene ble slått til vinterfôr, og gamle stubber vitner om hogst til båt- og husbygging. Fangstgraver viser spor etter villreinfangsten, som på 1600-tallet ble avløst av tamreindrift. Reinen har i dag sommerbeite i området.

Stabburselva er lakseførende opp til Njáhkagorži. Laksen var tidligere en viktig matressurs og ble fisket med garn og tradisjonelle stengsler. I dag har sportsfiske overtatt, og mange søker til Stabburselva i håp om storlaks på kroken. Elva har også bestander av sjørøye og sjøørret.

Stabbursdalen Nasjonalpark i forhold til Lakselv og Stabbursnes Naturhus og Museum

Praktiske opplysninger

Du kan:

Ferdes fritt, plukke bær og telte i nasjonalparken
Fiske og jakte etter gjeldende regler (Husk fiskekort og jaktkort)
Ta tørt nedfalt virke til brensel. (Husk skogbrannfaren og benytt gamle bålplasser ved elvebredden)

Det er ikke tillatt å:

Skade vegetasjon eller forstyrre dyr unødig
Felle hule trær, bryte kvist eller ta tørrfuruer
Tenne bål i furuskogen i tiden 15. april - 15. september
Ferdes med motorisert kjøretøy

Atkomst og overnatting:

Grusvei fra E6 ca. 2 km sør for brua over Stabburselva, herfra 6 km til parkeringsplass der veien slutter.
Campingplass på Stabbursnes

Informasjon:

Nasjonalparkforvalter: Fylkesmannen i Finnmark
Stabbursnes Naturhus og Museum
Statens Naturoppsyn
Turkart, Stabbursdalen (1:50 000)
Kartblad: 1935 II, 2035 III, 1934 I og 2034 IV i serien "Norge 1:50 000"

Fugletitting ved Stabbursnes Naturreservat

Foto: Stabbursnes Naturhus og Museum

Stabbursnes naturreservat

Porsangerfjorden har store strand-, fjære-, og gruntvannsområder, og er svært næringsrik. Fjorden utgjør et av de viktigste våtmarksområdene for fugl i Norden. Stabbursnes Naturreservat omfatter den viktigste delen av dette systemet, og har internasjonal betydning som trekkområde for våtmarksfugl.

Stabbursneset består av et stort delta som Stabburselva har skylt ut i Porsangerfjorden siden istiden. Det første fredningsforslaget ble fremmet av Porsanger kommune i 1973, og reservatet ble opprettet 16. desember 1983.

Stabbursnes naturreservat har et rikt fugleliv og en godt utviklet havstrandvegetasjon. Dverggåsa er den mest trua fuglearten i Norge, og er en av mange fugler som besøker reservatet vår og høst. Både ender, gjess og vadere bruker området, som har betydning som rasteplass under trekket, fjærfellingsområde og overvintringsområde (ærfugl).

I alt er det registrert 23 andefuglarter (herav 6 gåsearter), 25 vadearter, 12 måkefuglarter og andre våtmarkfuglearter, bl.a. trane. Alle de vanlige norske grasandarter er observert, også de sørlige artene skjeand, knekkand og snadderand.

Særlig bemerkelsesverdig er det store antallet polarsnipe (flokker på ca. 30 000 individer er observert). Også myrsnipe og lappspove forekommer i store antall. Flere sjeldne arter av våtmarksfugl som fjellmyrløper, svarthalespove og gråstrupedykker er iakttatt. I tillegg er havørn ofte å se.

Det mest særpregene ved vegetasjonen er strandeng med plantearter som tåler salt. Av de typiske arktiske plantesamfunn nevnes spesielt de store flatene med teppesaltgras, og dammene med korshesterumpe.

Ytterst på Stabbursneset ble det åpnet en fugletitterbu i 2005. Denne står åpen i sommerhalvåret. Fra fuglebua er det en flott utsikt over Valdakmyra, som er den sentrale delen av naturreservatet.

Se liste over de ferskeste fugleobservasjonene på Stabbursnes her

Ferdselsbestemmelser

På myr- og strandområdet sør for Stabbursneset, Valdakmyra, er det forbudt å ferdes i tiden fra 1. mai til 30. juni. og fra 10. august til 20. september. Camping, telting og oppsetting av kamuflasjeinnretninger er forbudt. Med unntak av jakt på rødrev i tiden 1. okt.-1. april og sel i tiden 1. des.-1. april er dyre- og fuglelivet fredet mot jakt og andre unødige forstyrrelser. Det er båndtvang for hunder hele året. Plantelivet er fredet, med unntak for bær- og soppsanking, beiting, bålbrenning og sanking av tørrved til brensel på stedet. Fiske kan foregå etter gjeldende fiskeregler. Naturreservatet forvaltes av Fylkesmannen i Finnmark.